Debatt

Utdanning til folket – også på bygda

Håvard Sagbakken Saanum

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens holdning.

Sagbakken Saaum er fylkestingrepresentant for Arbeiderpartiet

For Arbeiderpartiet har utdanning alltid vært viktig. Det er viktig for å gi både næringslivet og det offentlige tjenestetilbudet nødvendig kompetanse for å få vekst og utvikling i samfunnet. Men kanskje enda viktigere, så handler det om å gi like muligheter til folk, og sørge for at alle uansett livssituasjon skal ha muligheten til å forme sitt eget liv.

Skal vi lykkes med det, er fleksibel og desentralisert utdanning derfor viktig både for samfunnet og for den enkelte. Og for oss i bygde-Norge er det av helt avgjørende betydning.

Tidligere i år har Innlandet fylkesting vedtatt ny strategi for fleksibel og desentralisert høyere utdanning. Her er tre grunner til hvorfor den er viktig:

For det første så handler det om at vi skal ha med hele laget.

Vi skal gi alle mulighet til å finne ut hva man passer til og ønsker å drive med, og ikke minst skal vi gi dem muligheten til å bli nettopp det. For å få til det, trengs det en bredde av tilbud og fleksible løsninger. Ikke alle er klare for å ta kanskje livets største og viktigste valg som 16-åring, og ikke alle har mulighet til å reise ut av regionen for å studere. Dette må og skal vi ta hensyn til.

Dette handler om både individuell tilpasning og livslang læring til gunst for både den enkelte, næringslivet og samfunnet som helhet.

For det andre så lever vi i et samfunn, og med et arbeidsmarked, i stadig endring.

Jeg vil tørre å påstå at aldri før i historien har ting endra seg så mye, så raskt, som det det har gjort de siste åra. Og ikke minst som det vil gjøre de neste tiåra. Vi snakker om megatrender som digitalisering, urbanisering og globalisering, om klimaendringer, og at vi står overfor store demografiske utfordringer.

Skal vi ha den kompetansen som både offentlig sektor og privat næringsliv trenger vi møte med dette - ja, da er vi avhengige av kompetanseheving og livslang læring.

For det tredje er særlig Kongsvingerregionen tjent med dette.

I mer sentrale strøk og i områder med etablerte universitets- høgskolecampus er ordinære utdanningstilbud betydelig mer tilgjengelige for folk, uavhengig av livssituasjon. Skal bygda derimot oppleve den samme kompetansehevinga og være med på den rivende samfunnsutviklinga, så trengs de lokale tilbuda som utdannings- og høyskolesenteret tilbyr.

Sammen med høyskolesenteret i Tynset, er Kongsvinger et strålende eksempel på en aktør som har lyktes med å tilby høyere utdanning lokalt der folk bor, tilpassa deres livssituasjon, og i tett samarbeid med både offentlige og private arbeidsplasser. Arkivutdanning og videreutdanning innen demens er to eksempler på Tynset, mens man i Kongsvinger har fått på plass et bachelorprogram i bærekraftsøkonomi i tett samarbeid med lokalt næringsliv.

Slik sørger studie- og høgskolesentrene sammen med blant annet fylkeskommunens ni karrieresentra rundt omkring i Innlandet - blant annet på Tynset - for at samfunnet får tilført nødvendig kompetanse for å sikre vekst og utvikling, og at vi løser de utfordringene vi som samfunn står overfor. Og Ikke minst at alle uansett livssituasjon tar del i denne utviklinga.

Powered by Labrador CMS