Debatt
Hans Didrik Bakke, tidligere ordfører i Åsnes, er skuffet over stillheten han og hans medforfattere har blitt møtt med fra rådhusene, etter at de i fjor høst sendte ut et debatthefte om en fremtidig kommunestruktur Kongsvingerregionen.
Foto: I Solør
Stillheten fra rådhusene: Hva sier loven – og hvor ble det av respekten?
Hans-Didrik Bakke
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
Tidligere ordfører i Åsnes
Det som skulle bli starten på en ny og fremtidsrettet diskusjon om etableringen av en regionkommune i Kongsvinger-regionen, har i stedet endt i noe langt mer provoserende: taushet.
For et halvt år siden ble et gjennomarbeidet debatthefte oversendt til de aktuelle kommunene. Et initiativ som burde trigget politisk nysgjerrighet, debatt og engasjement. I stedet har det vært stille. Ikke bare stille, det er ikke engang gitt et svar. Ingen tilbakemelding, ingen bekreftelse, ikke en gang et høflig “takk for innspillet”.
Det er ikke bare skuffende, det er et demokratisk problem.
Hva sier loven? I kommuneloven er det tydelig at kommunene har et ansvar for å behandle saker og henvendelser på en forsvarlig måte. Loven slår fast flere grunnleggende prinsipper:
Kommunen skal drive en åpen og transparent forvaltning.
Folkevalgte organer skal sørge for at saker blir forsvarlig utredet og behandlet.
Innbyggere og aktører har rett til å bli møtt med respekt og seriøsitet
Selv om ikke enhver henvendelse automatisk må bli en politisk sak, er det et klart krav om at kommunen skal ha rutiner for å registrere, vurdere og besvare innspill.
Når seks måneder går uten et eneste svar, er det vanskelig å se at dette ansvaret er tatt på alvor. Det er en farlig likegyldighet.
Forslaget om en regionkommune i Kongsvinger er ikke en tilfeldig idé kastet ut i lufta. Det handler om fremtidens tjenestetilbud, økonomisk bærekraft og regional utvikling i en tid hvor små kommuner presses fra alle kanter.
Da holder det ikke at ordførerne sitter stille og håper saken forsvinner.
Tausheten kan tolkes på flere måter; manglende interesse, manglende kapasitet, eller rett og slett mangel på politisk mot.
Uansett hva årsaken er, sender det et uheldig signal; at initiativ fra engasjerte innbyggere og miljøer ikke tas på alvor.
Respekt er ikke valgfritt; kommunene er ikke private selskaper. De er folkets organer. Da følger det også en plikt til å opptre med en grunnleggende respekt for dem som tar seg bryet med å bidra.
Det handler ikke om å være enig i forslaget om regionkommune, men det handler om å anerkjenne at noen har løftet en viktig sak, og å gi et svar.
Stillhet er ikke nøytralitet, stillhet er avvisning: nå må noen svare.
Det er på høy tid at ordførerne i Kongsvinger-regionen kommer på banen. Ikke med bortforklaringer, men med tydelige svar:
Er dette en sak dere vil utrede? Eller er det en idé dere legger død?
Og hvorfor har dere ikke svart? Innbyggerne fortjener bedre enn dette.
Flere ganger er det gjort henvendelser til kommunene om å ta saken opp, men man har ikke hørt noe per i dag.
I et levende lokaldemokrati skal ikke gode initiativ møte veggen av taushet. De skal møte motstand, støtte, debatt og svar. Alt annet er rett og slett for svakt.
Foran oss ligger det store omveltninger i den offentlige sektor: i løpet av denne stortingsperioden vil kommunestrukturen bli en aktuell sak. Noen steder har de på eget initiativ satt i gang denne prosessen, for eksempel i Gjøvik-Toten-området. For å være litt i forkant; nå må glåmdølene også kjenne sin besøkelsestid.