Skal vi ofre Finnskogen for kortsiktig økonomisk gevinst?

Kongsvinger og Finnskogen er et levende kulturlandskap med natur og historie som ikke kan bygges opp igjen når det først er ødelagt. Naturen på Finnskogen er en arv vi har lånt av kommende generasjoner. Å bygge store vindkraftanlegg i et område som vi samtidig løfter fram som et unikt kultur og naturområde, er kortsiktig i et langsiktig og bærekraftig perspektiv. For vindkraft handler ikke bare om strøm. Det handler om hva slags kommune vi ønsker å være. Merkevaren Finnskogens viktigste og mest eksotiske fortrinn er mørket og stillheten. Derfor må vi si et tidlig og klart nei til vindkraftutbyggingen på Lundersæter.

Vi trenger mer kraft, det er vi enige i. Industrien og næringslivet trenger stabile rammevilkår og tilgang på mer energi. Men, når inngrepene fra vindkraften blir enorme og naturtapet permanent, må Kongsvinger tørre å si at nok er nok, for det finnes faktisk alternativer til vind. Kjernekraft, oppgradering av eksisterende vannkraft, ny vannkraft, energieffektivisering, geotermisk energi, solceller på allerede grå arealer, biogass, hydrogen og smartere bruk av dagens kapasitet kan bidra betydelig uten de samme irreversible naturinngrepene som vindkraften fører med seg.

Det hevdes blant flere at kommunen bør åpne for mer kunnskap og konsekvensutredning. Men Norge mangler ikke kunnskap om vindkraft. Vi har allerede omfattende erfaringer fra andre kommuner og regioner. Vi vet hva dette innebærer for natur, fugleliv, friluftsliv, stillhet, landskap og lokalsamfunn. Vi vet også at slike prosesser ofte skaper sterke konflikter og stor uro over lang tid. Slike langdryge prosesser skaper en unødig belastning på våre innbyggere som vi lokalpolitikere har makten til å spare dem for.

Derfor er det fullt mulig å si nei allerede nå. Ikke fordi man er mot utvikling eller arbeidsplasser, men fordi enkelte områder er for verdifulle til å industrialiseres. Det er et legitimt og ansvarlig politisk standpunkt.

Kongsvingerregionens fremste styrke er ikke at vi har mest mulig uberørt areal tilgjengelig for tekniske inngrep. Vår styrke er naturen, skogene, kulturarven, grenselandshistorien og bokvaliteten som gjør at folk ønsker å bo her. Og kan være stolte over bo og komme herifra. Dette er verdier som lett tas for gitt, men som er svært vanskelige å få tilbake når de først bygges ned.

Ikke alt som kalles grønt, er bærekraftig lokalt. Å si nei til vindkraft betyr ikke å si nei til industri, arbeidsplasser eller grønn omstilling. Det betyr at man ønsker en utvikling som også tar vare på landskapet, naturen og identiteten vår. Det er ikke bakstreversk. Tvert imot handler det om å tenke langsiktig på vegne av kommende generasjoner.

Vannkraftdemninger kan vare i over 100 år, mens kjernekraftverk ofte drives i 60 til 80 år. Levetiden på moderne vindturbiner på land er vanligvis rundt 20 år. Naturen vår kan ikke bli en reservebank for kortsiktig energipolitikk.

Det er ikke urimelig at innbyggerne setter grenser for hvor langt man vil gå i omstillingens navn. Erfaringer fra andre kommuner, Nord-Odal for eksempel, viser at lovnader om store lokale ringvirkninger ofte blir langt mindre enn forespeilet, mens naturinngrepene forblir permanente.

Fremtidens generasjoner av Kongsvingerborgere må arve mer av oss enn ødelagt natur og vindturbiner!