«Kommunen sitter med styringen gjennom hele prosessen, og vi har flere muligheter til å snu – eller stoppe – en slik sak underveis»

Det er både spennende og krevende at vi nå har fått et kraftinitiativ i kommunen. Debatten om vindkraft har vi tidligere sett at vekker sterke følelser – noen er tydelige motstandere, andre er like tydelige tilhengere. Midt i denne uenigheten finnes det likevel et felles utgangspunkt de fleste av oss kan enes om: Vi har behov for mer kraft.

Nettopp derfor er det viktig at vi møter dette initiativet med åpenhet og grundighet. Initiativtakeren fortjener at saken behandles seriøst, og ikke avfeies på prinsipielt grunnlag før vi har fått tilstrekkelig kunnskap på bordet. Tilgang på mer kraft er avgjørende – både for å sikre eksisterende arbeidsplasser og for å legge til rette for ny næringsutvikling og industri. En utredning av denne typen kan gi oss verdifull innsikt i hvilke løsninger som faktisk er mulige.

Samtidig er det avgjørende å presisere noe som ofte blir glemt i debatten: Å si ja til å starte en reguleringsplanprosess er ikke det samme som å si ja til utbygging. Det er ingen automatikk i at et slikt initiativ ender med utbygging. All økonomisk risiko ligger hos kraftprodusenten. Kommunen sitter med styringen gjennom hele prosessen, og vi har flere muligheter til å snu – eller stoppe – en slik sak underveis.

Dette er viktig for tryggheten i beslutningsprosessen. Ingen skal måtte føle at et første steg binder oss til et endelig resultat. Tvert imot har kommunen såkalt vetorett i flere avgjørende faser:

• Når kommunen mottar planinitiativet
• Når planprogrammet behandles
• Ved første gangs behandling av planforslaget
• Ved endelig behandling etter høring
• Eventuelt ved behandling av klage på vedtak

Dette betyr at vi har god tid og flere anledninger til å vurdere om dette er riktig vei å gå – eller ikke.

 For egen del er jeg nysgjerrig på hva som faktisk kan være mulig, selv om jeg også ser utfordringer og kunne ønsket meg andre lokaliseringer. Nettopp derfor mener jeg det er riktig å innhente mer kunnskap før vi konkluderer. Jeg må understreke at nysgjerrighet er ikke det samme som støtte – det er et uttrykk for vilje til å ta kunnskapsbaserte beslutninger.

Nå trenger vi tid til å fordøye informasjonen. Det er ingen tvil om at saken vil skape debatt, og at den kan oppleves konfliktfylt. Derfor er det viktigere enn noen gang at vi holder en saklig og ryddig tone, og viser respekt for ulike synspunkter.

Jeg håper, og oppfordrer til, at vi kan møte dette initiativet med åpenhet, respekt og – ikke minst – nysgjerrighet. Det skylder vi både oss selv, lokalsamfunnet vårt og beslutningene vi skal ta for framtiden.