Styrken i et levd liv: Hvorfor ansette unge utenfor

I Kongsvingerregionen har flere bedrifter ansatt personer som tidligere var rusavhengighet og psykisk syke. Men arbeidsgivere i regionen kan bli bedre til å inkludere flere. For det er lov å være skeptisk til å velge folk med hull i CV-en.

Men selv om det er lov å være skeptisk finnes det mange gode grunner til å være mer åpen for å ansette mennesker som har falt utenfor.

I et pågående prosjekt har jeg blitt kjent med Raimond Nybakk, som er banesjef for Norges beste golfbane, nemlig Liermoen golfbane. Suksessen bak banen er en mindre suksessfull historie. Det er historien om mannen som tidligere var rusavhengig og kriminell, men som i dag er banesjef og familiefar. Det er historien om Raimond Nybakk.

Raimond fortalte meg at han er født med hyperaktivitet (ADHD), og som unggutt droppet han ut av skolen. Veien til skolen ble erstattet med veien til russelgerne, og på kun noen måneder var Raimond blitt rusavhengig og kriminell. Under sin siste dom bestemte han seg for å endre livet sitt, noe som fikk han til å tenke på å jobbe. Men hvem vil ansette en tidligere straffedømt person som droppet ut av grunnskolen?

Resultatet ble at Raimond fikk en deltidsjobb hos Kongsvinger golfklubb, hvor han kunne gjøre banearbeid. Siden den tid har han ikke sett seg tilbake. Raimond fortalte meg at han følte for å bevise noe for arbeidsgiveren for å gjøre opp med sin fortid. Det fikk meg til å tenke på alle skjebnene som prøver å finne seg en jobb, etter kriminaliteten og rusavhengigheten.

Raimond og mange som han har kanskje ikke den faglige tyngden, men de har noe viktigere. De har pågangsmotet, smilet, vennligheten og refleksjonsevnen som flere arbeidsgivere kunne trengt. Dessuten er Raimond hyperaktiv, noe som fører til at han kan gjøre jobben mye raskere enn den gjennomsnittlige arbeidstakeren. Det hele handler om hvordan arbeidsgivere ser på situasjonen til arbeidstakeren.

For hva om diagnoser blir sett på som styrker, og fortid blir en lærdom for fremtiden?

Har man opplevd å stå utenfor en periode og kjent på den frustrasjonen, avmakten og frykten, vet man at det er ikke noe man heller vil enn å komme seg tilbake til arbeidslivet. Når man endelig får mulighet hos noen som velger å gi deg en sjanse, istedenfor å dømme deg på grunn av hullet i CVen din, er det naturlig å føle på en takknemlighet overfor arbeidsgiver. I tillegg er det ofte slik at om man vet hvor vanskelig det er å stå på utsiden så gjør man så godt man kan for å gjøre seg uunnværlig på arbeidsplassen. Ikke nok med det, men alle kan havne utenfor arbeidsmarkedet en periode, og av den grunn få hull i CVen. Det kan skje den beste av oss.

Om du for eksempel havner i en bilulykke og må tilbringe tre år på å trene deg opp, så vil du mest sannsynlig havne utenfor. Om du skulle begynne å ta smertelindrende som du blir avhengig av, så ligger du enda lenger bak. Plutselig vil du bli stemplet som avhengig, og veien til normalsamfunnet kan bli lenger. Om du da skulle være så heldig å få en drømmejobb etter noen år utenfor arbeidsmarkedet, så vil nok være takknemlig. Du vil også sitte med en egenerfaring, og ikke minst- noe du kan prate med kollegaer om. Det ble ekstra tydelig da jeg møtte Raimond. Ettersom han har vært en del av et rusmiljø, så kunne han prate om erfaringen, menneskene, politiet og det norske narkosamfunnet- på godt og vondt. Han kunne også fortelle meg om hvor takknemlig og lojal han er ovenfor arbeidsgiveren sin.

Det er også slik at arbeidsgivere fortsatt ansetter mennesker fremfor robåter, og alle mennesker er sårbare. Vi har alle en fortid, og noe vi er mindre stolte av. Vi er alle enkeltindivider som er ekstremt sårbare for sykdommer og andre plager. Alle kan falle utenfor en periode, og da vil det være avgjørende å møte arbeidsgivere som satser på deg.