Om Oskar og ansvar - noen må gå!

Når ulykker eller kriser inntreffer, har ledere tett på begivenhetene et ekstraordinært ansvar. Vi kan ha medfølelse med hvordan et slikt ansvar tynger, men vi må aldri glemme at stillingen som leder er selvvalgt.

Historien om Oskar sin bortgang i VG, 9.desember, delvis gjengitt i Glåmdalen og Mitt Kongsvinger er svært sterk lesning. Om hvordan de etterlatte må kjempe en kamp og stå i sin sorg hver eneste dag. Den sorgen de nå står i har skjedd som følge av en ulykke der utfallet endte på det mest tragiske. En følge av grov uaktsomhet fra Kongsvinger kommune - som nå er blitt siktet og ilagt bot.

Men Kongsvinger kommune er ikke et objekt. Det er en organisasjon som består av mennesker - og av ledere. Akkurat som i andre organisasjoner. Rutiner og prosedyrer blir vedtatt av ledere, til ulike tider og i ulike kulturer.Når vi nå får vite mer om denne saken kan vi stille oss spørsmålet: Har Kongsvinger kommune en ukultur blant sine ledere?

Uten sammenligning forøvrig, så kan vi for eksempel se til Helge Ingstad-ulykken. Her har grove systemsvikt blitt avdekket, Forsvarsdepartementet er ilagt foretaksstraff, en vaktsjef sitter på tiltalebenken og vi ser en skipssjef som aller helst ønsker å være tiltalt selv. Vi kan mene mye i etterpåklokskapens navn, men skipssjefen er, ihvertfall med ord, veldig tydelig på hvor han mener at ansvaret lå den natten.

Det kan være tungt å være leder, men - det er selvvalgt.

Jeg har selv ledererfaring fra både offentlige og private organisasjoner, med ansvar for både mennesker, utstyr og budsjetter. Jeg har også blitt ledet, av både gode og dårlige ledere. I kriser og i intensive situasjoner.

Er det én egenskap jeg setter høyt i en leder, så er det at de tåler å ta støyten når noe går galt.Og jeg sier når, for noe vil alltid gå galt - med større eller mindre konsekvenser.Da kan du ikke sky unna ansvaret, for det handler om både etikk, verdier og muligheter for forbedring.

En lærer har ansvar for sine elever, en rektor er lederen til en lærer, en skolesjef er lederen til en rektor og kommunedirektøren er lederen til en skolesjef. Dette var deler av hierarkiet som skulle passe på Oskar den skjebnesvangre høstdagen i 2022.

Som leder stiller jeg meg undrende til at ingen ennå har tatt ansvaret for det som har skjedd. I stedet fortsettes det å beklage, vise medfølelse og snakke om endring av rutiner, hvor man skyver "kommunen" som et begrep foran seg selv.

Det skal betales en foretaksstraff på 1,5 millioner kroner. Men problemet med bøter for offentlige organisasjoner er at det ikke er automatikk i at enkeltindivider blir stilt til ansvar. Ansvaret pulveriseres. Så til syvende og sist går dette bare ut over deg, meg og naboen. En foretaksstraff er på mange måter meningsløs når ingen ledere tar konsekvensene. Og hvis det går inflasjon i å overbeskytte sine ledere i offentlig forvaltning har vi et problem. 

En leder som driver med ansvarsfraskrivelse, har rett og slett dårlige lederegenskaper. Da må det settes inn kompetansehevende, kulturelle og verdibaserte tiltak. Dessverre for Oskar er dette for sent nå.

Så da sier jeg det rett ut: Noen må gå!