Kan eller skal en hund holdes ansvarlig?

Denne gangen vil jeg ta opp et tema jeg vet mange mennesker har et bestemt synspunkt på, og som i mange tilfeller er svært betent og vanskelig å debattere. En hund har bitt, ergo er den er aggressiv og må avlives. Det skal være en absolutt nulltoleranse for bitt. Er det virkelig så enkelt? Skal hunden måtte stå til ansvar for det hele og betale med sitt liv på grunn av eiers neglekt?

Ja, jeg skriver eiers neglekt, da det i svært mange tilfeller er neglekt eller manglende kunnskap som leder til at hunder biter.

Jeg tenker at hundehold på mange måter kan sammenlignes med det å være lastebilsjåfør. Det å flytte et 60 tonns vogntog bortover veien, er enkelt og noe som alle klarer å få til. Like enkelt er det å bli hundeeier. Man søker bare opp «hunder i til salgs» annonser og plukker ut det man vil ha.

Men, for å være en god lastebilsjåfør, må du ha mer kunnskap enn akkurat hvordan du skal forflytte doningen bortover veien. Med 60 tonn i ryggen følger det også med et ansvar. Det er ting man må vite for at det skal være trygt å ferdes langs veien, ikke bare for deg selv, men også for andre.

Man skal sørge for at utstyret som brukes er trafikksikkert, hva kommer til dekk, bremser, hjuloppheng, lys osv. Man må vite om fordeling av vekt, slik at vekta blir riktig i forhold til aksler. Man må vite om lastesikring, slik at ikke lasta faller av i første og beste sving. Skal man transportere farlig gods som sprengstoff eller drivstoff, må man gå ekstra kurs for å bygge på allerede eksisterende kunnskap. Men, hva har dette med hund å gjøre?

Vel – Å bli hundeeier er lett. Å være en ansvarlig hundeeier derimot, er ikke lett. Å være en ansvarlig hundeeier krever – etter mitt syn – kontinuerlig påfyll av ny kunnskap om hund. Et absolutt minimumskrav for å være hundeeier, er å sette seg inn i hvordan hunder kommuniserer. Lære seg hvordan en hund forteller at den ikke vil. Hvilke signaler den sender ut når den begynner å få nok, respektere disse og ikke presse hunden inn i en situasjon som gjør at den til slutt ser seg nødt til å bite for å gjøre seg forstått.

Men, en hund skal da tåle litt?

Ja, en hund skal tåle litt. Men hvor mye, varierer fra hund til hund. De er individer, slik som oss. Hvor mye en hund skal tåle er det ikke vi mennesker som bestemmer, det er hunden selv. Jeg mener det er utopi å forvente at alle hunder stilltiende skal tåle all slags håndtering vi utsetter dem for. Vi må huske på at vi har med levende individer å gjøre.

Hunder kan trenes til å tåle det aller meste, men å forvente at de tåler alt fra valpekassa av, er som sagt – en utopi. Å trene opp en hund, krever påfyll av kunnskap og det er tidkrevende.

Når en hund biter – hvor ligger ansvaret?

Det vi vet som fakta (dokumentert via studier og forskning) er at ingen hunder biter uten forvarsel. Det kan garanteres at hunden som biter har sendt massevis av signaler før den til slutt ser seg nødt til å ty til bitt.

Disse signalene – dersom du ikke kjenner til hundens språk – blir ofte oversett av mennesker, eller de blir misforstått og tolket for å være dominans eller aggresjon. Hunder som ikke blir respektert, oversett eller straffet når de sender signaler, vil slutte å bruke språket sitt og gå rett til å bite for å bli hørt.

Når dette skjer, lurer jeg på følgende: Skal hunden holdes ansvarlig for at den biter, når det er hundeeier som har lært hunden at dempende og milde avstandsøkende signaler ikke fungerer? I et slikt tilfelle så er det faktisk eier som har skapt en «farlig» hund, og det er vedkommende som bør holdes ansvarlig.

Barn og hund, DET er søtt det – eller?

Joda, det finnes mange flotte historier om barn og hund. Jeg har fått oppleve mange av dem selv som barn og gjennom mine hunder og mine barn. Det gir mange flotte og gode minner å ta med seg i livet.

Men, på en av lufteturene jeg gikk i dag, fikk jeg en ganske ubehagelig opplevelse. Jeg møtte et barn som var ute og luftet en unghund. Det var tydelig at hunden som ble luftet, var i meste laget for barnet å håndtere. Det var store problemer med å holde igjen hunden og det var liten eller ingen kontakt mellom hund og barn.

Jeg så at jeg sto med to valg:

1 – jeg kunne ta med meg hunden jeg luftet og skynde meg forbi, satse alt på ett kort og håpe på at det kom til å gå bra.

2 – Jeg kunne trekke meg unna og gå gjennom skogen i en stor bue rundt, slik at jeg ikke skapte mer problemer for barn og hund enn det jeg allerede hadde forårsaket.

Mitt valg ble alternativ 2. Men, hva om barnet ikke hadde klart å håndtere hunden? Hva om det hadde kommet til en situasjon der hunden hadde gått til angrep på en annen hund eller et annet menneske? Hvem skulle da holdes ansvarlig? Barnet? Hunden? Nei, i slike tilfeller mener jeg det hele og fulle ansvaret ligger på barnets foreldre. Å la barn lufte hunder helt på egenhånd er ingen god ide. Da pålegger du barnet et voldsomt ansvar. Hvilke inntrykk, følelser og samvittighet vil barnet sitte igjen med for resten av livet om en kritisk situasjon skulle oppstå?

Om hunden i tillegg skulle blitt avlivet som et resultat av dette – ville ikke det blitt selve «kronen på verket» for barnet?

Hva med de tilfellene som småbarn får krabbe, sitte på, hoppe på, lugge hunden. Er det søtt? Skal en forvente at hunder skal tolerere slikt? Internett er fullt av bilder og filmer som viser slike situasjoner mellom hund og barn, og man kan tydelig se at hunden sender mengder av dempende signaler. Gjesper, peser, vrir hodet vekk, legger ørene bakover, slikker seg på nesen, viser det hvite i øynene, men til ingen nytte – fordi hundens eier overser det.

Å knurre eller glefse har den kanskje blitt straffet for så det tør den ikke. Hvilke muligheter sitter hunden igjen med for å få en slutt på ubehaget den føler? Jo, bitt. Hvem har ansvaret i denne situasjonen da? Barnet? Nei, det vet jo ikke bedre. Hunden? Den har blitt presset inn i en situasjon den ikke klarer å håndtere og har reagert der etter. Jeg mener at her er det barnets foreldre som bærer ansvaret.

Barnet skal fjernes fra hunden, eller så skal hunden fjernes fra situasjonen, slik at den ikke behøver å bli utsatt for slikt. Etter mitt syn er dette noe av det ansvaret det innebærer å være en hundeeier. Det er ikke nok å anskaffe seg en hund, gi den mat og tur. Å være en ansvarlig hundeeier innebærer mer enn det.

Men ansvaret stopper ikke her

Å være en ansvarlig hundeeier innebærer å vise hensyn ovenfor folk en møter på tur. Noen er redd for hund. Mennesker som er redd for hund, endrer adferd i en møtesituasjon. De stivner til, endrer måten de går på og låser ofte blikket på hunden.

For hunden avviker dette fra «normalen», og har man en usikker hund, så kan dette trigge et utfall som igjen kan resultere i et bitt. Hvem har ansvaret her da? Det er personen som er redd hunder som har skapt situasjonen, men redselen er vanskelig å få gjort noe med. Vedkommende som er redd, kunne ha avhjulpet situasjonen ved å vike ut til siden (hvis mulig) eller snudd og gått tilbake til et sted der det var mulig å få til en god passering.

Men, jeg mener også her at det er hundens eier som er ansvarlig. Hvis du vet du har en usikker hund, så presser du ikke den inn i en situasjon den ikke klarer å takle. Du må lære hunden å kjenne og gjøre tiltak der etter, f.eks å øke avstand, plassere seg mellom hund og den du møter og trene på slike situasjoner med gradvis eksponering.

Til slutt, jakthunden som er sluppet fri, kommer over gårdstunet og i farten tar den med og dreper en høne eller skamferer en sau. Hvem har skylda her da? Hunden har i bunn og grunn gjort hva som er naturlig for den. I denne situasjonen mener jeg det er vedkommende som slapp hunden løs, som bærer ansvaret.

Dette er bare noen få eksempler på situasjoner som gjør at hunder blir den skadelidende part. Det jeg ønsker med denne artikkelen er å få frem at det er ikke fullt så enkelt å legge skylden på hunden som en først skal ha det til. Skal man ha hunder til å slutte å bite, får en også slutte å utsette dem for situasjoner som leder til dette.

For å få til det, tenker jeg at det er et minimum at en hver hundeeier lærer seg hvordan hunder kommuniserer og respekterer når hunden forteller deg at den har fått nok. Det er mye annet som også spiller inn i denne settingen, adferd, eventuelt smertebilde, men jeg får ikke med alt i et leserinnlegg. Dog håper jeg at du har fått en formening om at det er viktig å få på plass det helhetlige bildet før en plasserer ansvaret for et hundebitt.

Powered by Labrador CMS