Elvebredden er tatt i bruk. - De som mener at det vil være viktig for utvikling av stasjonssida, har forhåpentlig helt rett. For det motsatte, et lukket og innadvendt SSB, hvor førsteetasjen primært er en kantine, vil være den største ulykken, skriver Even FinsrudFoto: Vegard Lien Bønøgård
Debatt
«Vi kan ikke tvinge folk til å gå på restaurant, men vi kan gi folk lyst til å komme dit det er fint»
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
Musiker og bypatriot
Jeg følger med i debatten om byutvikling, riving, bevaring og hva som er stygt eller ikke. SSBs nye bygg, Elvebredden, er åpenbart omdiskutert. Noen positive, andre mer skeptiske. Debatten ser ut til å være preget av en enten/eller tanke: for å ha byutvikling, må man rive det gamle!
Mitt Kongsvingers ansvarlige redaktør, Brynjar Fredheim, har skrevet i en kommentar at han er for å rive alt (var det ikke det?) på stasjonstomta hvis det fører til utvikling. Han har og tatt til orde for å rive ned det meste av 70-talls byggene i Glommengata, fordi han mener de er stygge. Dette er selvsagt legitimt å mene og et tema som bør diskuteres.
Men jeg tror at å sette disse faktorene opp mot hverandre er en gedigen feil. Slike argumenter har gjennom tidene blitt brukt for å rive Øvrebyen i Kongsvinger, bebyggelsen på Karl Johan i Oslo, Bryggen i Bergen og mye mer. Det er vel ingen som i etterkant mener at å bevare disse miljøene var feil!
Babyen og badevannet...
Norge er full av tettsteder hvor argumentasjonen for å rive ned gammel trebebyggelse for å «få utvikling» har blitt brukt for å bygge store, generiske bygg. Fagernes sentrum har samme Rema/Coop/Biltema bygg som Fauske, som Otta, som Nesbyen, etc. Dessverre er det nok av tilfelle hvor disse byggene stort sett bare har tjent de som har solgt grunnen og entreprenørene som har satt opp kolossen. Det er ikke uvanlig å se slike bygg inneholde en Joker butikk, en neglesalong, et legekontor og resten står tomt. Byutvikling? Det unike er ofret på utvklingens alter, men man mistet alt. Det var dette med babyen og badevannet...
Se bare på Glommengata: Hadde vi beholdt den gamle trebebyggelsen og brukt den som base for utvikling, hadde sannsynlig det vært mer enn nok for å huse det som er der i dag OG sentrum på stasjonsida hadde hatt et triveligere miljø. Det er bare å se på kommentarene når man publiserer gamle bilder. «Da var det trivelig, da», sier mange. Rett skal være rett: det har vært perioder i mellomtiden hvor byggene var fulle av folk og bedrifter, men kunne ikke dette vært kombinert en gang i tiden? Da hadde stasjonsida vært mer som Gågata i LIllehammer. For all del: gjort er gjort.
Sovende paragrafer
Annonse
Men er ikke myndighetene inne og setter premisser? Nja. Det eksisterer mange fine ord og lover om miljøbevaring. All erfaring tilsier at det som oftest er sovende og maktesløse paragrafer. Kommunen burde våge å si: «Supert at dere bygger på stasjonstomta/Gågata/Byparken, men slik må det se ut. Dette må dere ta hensyn til.» På stasjonstomta kan premisset for eksempel være: Trehuset mot Sundehjørnet må tas med i planene (det gjelder og interiør). Byens eldste funkishus må bygges inn. Det samme gjelder fasaden på verkstedet mot nedkjøringen til bussene. De klarte å ta vare på fasaden til Westbys gamle sykkelverksted på Kongssenteret, så det er åpenbart mulig. (men dessverre kan ikke bevaringsmyndigheter i fylket eller kommunen ta æren for det resultatet).
Nå er det gjerne slik at det er Bane Nor Eiendom, Statsbygg og utviklere med store midler som dikterer hvordan byene og tettstedene våre ser ut. Ønsker vi virkelig det? Pengekjøttvekta bestemmer?
I utakt med folk flest
Debatten handler til syvende og sist om smak og behag, men det er ikke så enkelt heller. Vi mennesker trives bedre med trehus, enn betong. I hvertfall på mindre tettsteder. Det er veldig få som gråter over et revet brutalistisk betongbygg fra 60/70-tallet. Betong er et fantastisk byggemateriale, men dessverre ser det grått og trist ut så fort den er herdet. Det hjelper heller ikke å male. Mange arkitekter har prøvd å overbevise oss om at «bare det går noen år, så vil vi få samme holdning til betong som til tre». Nå viser erfaringen at dette stemmer ikke helt. Joda, vi ønsket å bevare Y-blokka, men denne var ganske unik både i form og funksjon og hadde i tillegg en Picasso på ene veggen. Dessverre er slike bygg sjeldne. Jaggu rev de det og! Arkitekter og utbyggere ser ut til å være i utakt med folk flest om hva som er fint. Folk de egentlig bygger for.
Debatten handler til syvende og sist om smak og behag, men det er ikke så enkelt heller. Vi mennesker trives bedre med trehus, enn betong.
Men jeg er enig med Fredheim at strekka fra cirka etter Castrum og hjørnet til gamle Gullsmeden, burde det vært gjort noe med. Slik det står nå, er det monument over byutvikling som gikk feil vei. Men la oss ikke gjenta feilene. La oss se hva som allerede er der. For eksempel står det igjen ett bygg fra den gamle trebebyggelsen fra tidlig 1900, riktignok ombygd til det uigjenkjennelige: Naboen til Castrum med det eneste skråtaket i rekka. Tilbakestill dette byggets fasade, bruk det som en kreativ mal for hvordan det kan bli.
Glem betong og firkanta klosser. Vend forretningene ut mot gata og lag samtidig en bakside med hager og trær hvor man får lyst til å oppholde seg. Gjerne med mange fine leiligheter, og muligheter for å starte bedrifter. Vi kan ikke tvinge folk til å gå på restaurant, men vi kan gi folk lyst til å komme dit det er fint. Også må utbyggere og arkitekter innse at Kongsvinger, Elverum, Rena, Levanger, m.m, IKKE er Aker Brygge eller Brazilia.
Jeg ønsker SSBs bygg Elvebredden, velkommen. De som mener at det vil være viktig for utvikling av stasjonssida, har forhåpentlig helt rett. For det motsatte, et lukket og innadvendt SSB, hvor førsteetasjen primært er en kantine, vil være den største ulykken.