Hva skjer når banen forsvinner?

NFF Indre Østland roper på nytt et varsku til politikere i Innlandet. Som mange kjenner til foregår det meste av breddeaktiviteten vår på kunstgressbaner. EU-forbudet mot salg av plastholdig gummigranulat trer i kraft fra 2031, og omlegging av over 1 500 baner i Norge krever investeringer langt utover det frivillige krefter og kommunebudsjett kan bære alene.

I vår fotballkrets er det i første omgang 20 baner som må rehabiliteres i nær framtid. 14 av disse banene er kritisk nedslitte.

Kongsvinger IL Fotball er en av våre gode breddeklubber som står midt oppe i dette:

«Vi er en stor fotballklubb med over 700 aktive spillere fra 6 år og oppover. Dette gjør oss til en viktig samfunnsaktør med et stort ansvar. Vår største utfordring i dag er en kritisk anleggssituasjon. Etter NFF`s beregninger mangler vi 2,3 baner for å dekke behovet for våre spillere. Dette begrenser vår mulighet til å gjennomføre aktivitet på et ønsket nivå og utgjør en reell fare for at mange som ønsker å spille fotball ikke får gjort det.

Vi har kun 1 bane med kunstgress og flomlys tilgjengelig. Det er et stort antall brukstimer på denne banen, og den er utpekt av NFF Indre Østland som en bane med prekært behov for rehabilitering/utskifting. På denne banen er det mer enn slitasje – det er et signal om at denne banen, som mange av oss tar for gitt, står foran en kostbar omstilling.

I løpet av en normal uke gjennomføres minimum 50 treningsøkter. I tillegg avvikles 30-40 kamper hver uke. Dette forsiktige anslaget illustrerer et høyt aktivitetsnivå som må gjennomføres på den begrensede banekapasiteten vi har. Denne problematikken reduserer klubbens mulighet for utvikling og står i fare for å svekke fotballklubbens rolle som en viktig og nødvendig samfunnsaktør. Dette kan vi ikke akseptere.»

Kunstgressbanene: Fundamentet for breddefotballen

Som Kongsvinger IL fotball så tydelig presiserer, kunstgressbanene er navet i vår virksomhet både lokalt, i krets og nasjonalt. Kunstgressbaner gir helårstilgang til fotball: barn er i aktivitet etter skolen, unge som trener i mørketid, voksne som finner fellesskap. Over 410 000 aktive opplever mestring, inkludering og folkehelsegevinst på disse flatene hver eneste uke. Frivillige foreldre og ildsjeler legger ned utallige dugnadstimer for å holde anleggene i stand. Uten denne infrastrukturen forvitrer breddeaktiviteten – og uten bredde, ingen topp.

Forbudet: Nødvendig, men krevende 

Vi støtter målet om å stanse mikroplastutslipp, men omstillingen koster opptil 7,3 milliarder kroner over 12–13 år, ifølge Samfunnsøkonomisk Analyse. Det er betydelige merkostnader direkte knyttet til forbudet og behovet for undervarme for helårsdrift i kalde strøk. Over 60 prosent av banene eies av kommunene, som allerede har stramme budsjetter. Dette kan ikke bæres av klubber og foreldre alene.

Frivilligheten og kommunene trenger en håndsrekning 

Uten statlig støtte risikerer vi:

• Stengte baner og redusert aktivitet for barn og unge.
• Økte treningsavgifter som stenger ute de med lavest betalingsevne.
• Utbrenthet blant frivillige som presses økonomisk.
• Svekket folkehelse og økt utenforskap i lokalsamfunn.

Dette er ikke et valg vi kan leve med. Kunstgressbanene er lavterskelarenaer for fysisk aktivitet, sosial tilhørighet og mental trivsel. Å stenge eller redusere tilbudet skader samfunnsstrukturen, og øker helseutgifter på sikt.

Fotballens Miljøfond: En nasjonal dugnad 

Norges Fotballforbund, NFF Indre Østland og Kongsvinger IL fotball ber om at regjeringen:

1. Lager en nasjonal handlingsplan med reell finansiering, ikke bare ambisjoner.
2. Etablerer et «Fotballens Miljøfond» på cirka 2,45 milliarder kroner over 13 år, rettet mot kommuner og klubber som eier banene. Fondet skal dekke merkostnader ved overgang til ikke-plastfylt ifyll, støtte til undervarme der nødvendig og buffer for uforutsette kostnader ved rehabilitering av de mest kritiske banene.
3. Sikrer at ikke hele regningen tas fra spillemidlene, slik at andre idretter ikke rammes.
4. Støtter teknologiutvikling og pilotprosjekter for alternative fyllmaterialer og underlag tilpasset norske forhold.

Økte bevilgninger over spillemidlene som kom i juni er et viktig bidrag for fotballen, men det løser ikke alt.

Et krafttak for fellesskapet

Fotballen er Norges største inkluderingsarena med over 410 000 medlemmer, inkludert over 120 000 jenter og kvinner. Krafttaket er ikke bare for fotballen, men for folkehelse- og frivillighetsarena. Med rett politisk vilje kan vi:

* Sikre lavterskeltilbud for alle, uavhengig av bosted eller økonomi.

* Styrke lokalsamfunn ved å bevare møtesteder der barn, unge og voksne møtes.

* Utvikle grønn teknologi som kan eksporteres og brukes i Europa

Vi oppfordrer lokale og regionale politikere til å besøke sin lokale bane, høre barnas begeistring, se og anerkjenne foreldrenes dugnadsånd og frivilliges innsats.

Fotballens grønne omstilling må være en nasjonal dugnad – la oss vise at fellesskap ikke bare er et ord, men handling. Politikerne må spille på lag med breddefotballen nå, for norsk fotball, naturen og samfunnets beste.