Hotell i byparken: Meningsmåling, 63 kommunemillioner og investorer

Den 15. juni avgjør kommunestyret hotellsaken. Overskriften på førstesiden av Glåmdalen 13. juni lyder slik: «Ny meningsmåling om hotell i byparken: Klart ja-flertall». Andelen positive er 51 prosent, 37 prosent er negative, og 12 prosent er usikre. Det er likevel ikke riktig å tolke dette som at et flertall av Kongsvingers innbyggere er for hotell i byparken.

Den 12. juni skriver Bjørn Taalesen, kommentator i Mitt Kongsvinger, under tittelen «Tiden leger litt hotell-sår» om hotellsaken. Han er dessverre helt ukritisk til meningsmålingen i Glåmdalen (publisert først i nettutgaven 12. juni). Dessuten ivrer han sterkt hotell og kino i byparken. Han opplyser ikke at han sitter i styret for Nye Medier Invest AS, som utgir Mitt Kongsvinger, sammen med Roy Gunnar Holth, en av investorene bak Kongsvinger Sentrumshotell AS som vil bygge hotell nettopp i byparken. Derfor er det legitimt å reise spørsmålet om Taalesens og Mitt Kongsvingers uavhengighet i denne hotellsaken. I Dagens Næringsliv, som daglig hyller store og små investorer, er det fast praksis å opplyse om forbindelser som har potensial til å påvirke journalistens, kommentatorens eller avisas uavhengighet. Hvorfor har ikke Mitt Kongsvinger en slik praksis?

Naturvernforbundet i Glåmdal ser det som sin oppgave å tale de fredede salamanderne i byparken sin sak. Både på førstesiden og over to sider inni Glåmdalen 13. juni finner vi en misvisende illustrasjonen fra hotellutbyggerne. De har tegnet det høye hotellet i byparken altfor lavt, sammenlignet med Rådhus-teatret. Hvem tror det er en tilfeldighet?

Trehundreogen personer ble stilt følgende spørsmål av Glåmdalen: «Hva er din holdning til planene om å bygge hotell med kinosaler i Byparken ut mot Storgata?». Ville svarene ha blitt vesentlig annerledes om spørsmålet hadde inkludert at kommunen betaler 63 millioner kroner for 3 kinosaler i byparken? Det er det strengt tatt ingen som vet.

Spørsmålsformuleringen

En indikasjon finner vi imidlertid i en vitenskapelig artikkel fra 1988 av avdøde Peter Bohm som var professor i samfunnsøkonomi ved Stockholms universitet. Han stilte to utvalg på 924 og 953 personer spørsmål om de var for eller mot tv-reklame i både «ettan» og «tvåan», de to daværende svenske tv-kanalene. Den ene gruppa fikk et informasjonsfattig for-eller-mot-spørsmål. Da svarte 80 prosent for, 14 prosent mot, og 6 prosent visste ikke. Den andre gruppa fikk i tillegg opplyst at innføringen av tv-reklame ville føre til at bedriftene trolig ville bruke mer penger på reklame totalt, og at varene i butikkene derfor ville bli dyrere. Da sank andelen for tv-reklame til 47 prosent, andelen mot økte til 43 prosent, og 10 prosent visste ikke. Det vil si nærmest dødt løp mellom tilhengere og motstandere. Konklusjonen vi kan trekke, er at svarene i meningsmålinger avhenger i avgjørende grad av hvordan spørsmålet formuleres.

 Tvilsomt hotellflertall

Glåmdalens informasjonsfattige spørsmål om hotell og kino i byparken har sterkt slektskap med Bohms første og informasjonsfattige spørsmålet om tv-reklame. Det andre spørsmålet om tv-reklame kan sammenlignes med et spørsmål der intervjuobjektene får tilleggsinformasjon om at eiendomsskatten eller andre skatter må økes med 63 millioner kroner for å finansiere kinosalene i byparken (eller at skattene kan senkes med 63 millioner kroner uten kinosalene). For Glåmdalens informasjonsfattige spørsmål var forskjellen mellom tilhengere og motstandere på 14 prosentpoeng. Det er mye mindre enn forskjellen på 33 prosentpoeng for andelene positive til tv-reklame for de to spørsmålsvariantene. Derfor er det tvilsomt om man kan konkludere med at det er et flertall for å bygge hotell og kino i byparken. Uansett er det oppsiktsvekkende at Glåmdalen ligger 35 år etter professor Bohm med å formulere gode spørsmål.

Sparer 63 millioner

Å utvide høyskolesenteret med 3 kinosaler som brukes som forelesningssaler på dagtid, gir synergieffekter. Da er det mulig at Kunnskapsdepartementet, rike bankstiftelser, nabokommuner og fylkeskommunen betaler alt eller store deler. Dermed blir 3 kinosaler i høyskolesentret istedenfor i byparken opptil 63 millioner kroner billigere for kommunen. Dette er et skritt på veien til et universitet på Kongsvinger. Det vil være mye nyttigere for innbyggerne enn hotell i byparken, særlig fordi unge voksne ellers ville ha flyttet fra Kongsvinger for å ta høyere utdanning. Dessuten får salamanderne og vi andre fortsatt utfolde oss fritt i byparken. Det kan også bli flerbrukssal og enda flere kinosaler i høyskolesenteret.

Glåmdalen kunne ha stilt dette ikke-nøytrale spørsmålet: «Er du for eller mot at kommunen skal bruke 63 millioner kroner på å gjøre rikingene rikere ved å la dem få bygge betonghotell i byparken?». Da ville det neppe blitt flertall for hotell i byparken i en meningsmåling.

Kommunedirektøren foreslår at kommunestyrer vedtar at investorene får bygge hotell i byparken. Men ikke at kommunen bygger hotellet og får overskuddet – slik at skattene kan senkes eller velferdstjenestene bedres. Vil kommunestyret også dette?