Desentraliserte tjenester i Innlandet

Enkelte hevder at en deling av Innlandet gir mer nærhet og flere tjenester lokalt. Det er feil. Tvert imot svekkes fylkeskommunens evne til å desentralisere, og jeg skal begrunne hvorfor.

De gamle fylkeskommunene i Oppland og Hedmark finnes ikke lenger. Skal vi omorganisere oss tilbake er det en enorm prosess. Det er i praksis en ny stor reform. Alle de som vil splitte og sier at den forrige reformen burde vært konsekvensutredet, noe jeg er helt enig i, burde argumentere for det samme nå. Det vil mest sannsynlig vise at en oppsplitting kommer til å koste mye tid og penger, og det vil svekke fylkeskommunens økonomi på sikt.

I etableringen av Innlandet fylkeskommune har Arbeiderpartiet og Senterpartiet styrt sammen, og vi har jobbet fram gode løsninger for hele fylket. Konkrete eksempler på at politikken er basert på en desentralisert tenking, mener jeg vi har i at hovedtyngden av bredbånd-investeringene skjer i distriktene, handlingsprogrammet for fylkesveger prioriterer distriktene, vi har bevilget ekstra midler for å opprettholde bussruter i distriktene, regionale sentre skal tilby voksnes læring, vi har skjermet tannklinikkstrukturen og det jobbes for å legge arbeidsplasser ut i hele fylket for å gi utviklingskraft.

Det tydeligste eksempelet er vegadministrasjonen, som er distriktsorganisert med kontorer i Folldal, Tynset, Otta, Fagernes, Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Kongsvinger. Fagfolkene sitter spredt, men jobber sammen i hele fylket på tvers av geografi. Dersom fagmiljøene skal splittes opp er vi bekymret for at det blir vanskelig å holde på dyktige medarbeidere, dette er attraktiv kompetanse i arbeidsmarkedet.

Elevtallsnedgangen kommer med full kraft på begge sidene av de gamle fylkesgrensene de neste årene. De som vil splitte presenterer ingen nye løsninger, og tida er knapp. Noen påstår at linjetilbud i videregående opplæring i større grad vil opprettholdes dersom vi går tilbake til to fylker. Det er å lukke øynene for de utfordringene som ligger foran for det mest spredtbygde fylket i Norge.

Arbeiderpartiet har lansert Innlandsmodellen, der vi tenker en mye sterkere samhandling mellom næringsliv og utdanning, for at vi skal kunne svare på det kompetansebehovet som finnes ute i hele Innlandet. Hvor vi kan se på modeller hvor både utdanning flyttes ut, kan kjøres noe mer digitalt, sånn at de nåværende normtallsmodellene ikke skal bli styrende. Gjennom å tenke nytt kan vi gi flere ungdommer skreddersydde tilbud, og samtidig løse det innenfor realistiske økonomiske rammer.

Vi er mange som er bekymret for at en oppsplittingsreform kan bidra til både sentralisering, kompetanseflukt, svekke økonomien til tjenesteyting og gi mindre gjennomslag nasjonalt. Derfor er det vanskelig å se hvorfor det er riktig å være med på en ny reform.

Et samlet Innlandet har større muskler, og er et godt utgangspunkt for å lykkes med desentralisering av tjenester.