Brannvesenet er godt fornøyd med jobben som er gjort i borettslaget på Langeland. Per Harald Bekken, Martin Heimdal, Rune Sand fra KOBBL, Tor Bjarne Melbye og borettslagets vaktmester Ronny Holm ser at de nystøpte plattingene fungerer slik dem skal.

Brann i gamle blokker er det store marerittet

KOBBL og brannvesenet kan hjelpe borettslagene med å bli sikrere og tryggere.

Publisert Sist oppdatert

Utenfor en blokk på Langeland står Glåmdal Brannvesens stigebil oppstilt og rundt driver brannfolkene og gjør klar til å heise opp kurven med redningsfolkene i. Det hele kan se dramatisk ut for de som ikke vet at det hele bare er en oppvisning i hva den store stigebilen kan gjøre.

Brannbil strekker ut stige.
For å kunne kjøre ut stigen på brannvesenets stigebil kreves det et stabilt underlag som tåler trykk på inntil 19 tonn. Her er Bjørnar Berntzen og Patrick Fjell på vei opp til en av leilighetene med den lange stigen.

Men at den store brannbilen faktisk kan heise opp den lange stigen utenfor blokka, er også en historie om resultatet av et godt samarbeid mellom borettslag, KOBBL og Glåmdal Brannvesen.

For brannvesenet er brann i boligblokker noe av det som bekymrer mest. Og de eldste blokkene i byen er en del av Glåmdal Brannvesens risikovurdering som lyser rødt.

– Vi er pålagt å ha en femte mann på jobb fordi det finnes slike blokker i kommunen. Vi har alltid sett på dette med ett trapperom som en sikkerhetsrisiko, sier Per Harald Bekken, leder for forebyggende avdeling i Glåmdal Brannvesen IKS.

 Og blokkene han beskriver er alle de blokkene som er bygget med kun en rømningsvei, der hvor trapperommet er eneste fluktvei, og hvor en stigebil kan bli nødvendig som alternativ rømningsvei hvis en brann skulle oppstå.

I 1985 kom det en ny byggeforskrift som blant annet stiller krav om minst to rømningsveger. For beboere i blokk med kun en rømningsvei kan stigebilen måtte bli rømningsvei to.

Stigebil

Men selv ikke en diger stigebil fra brannvesenet kan parkere og slå ut støttebeina hvor som helst. Hver av de fire beina som løfter hele brannbilen opp fra bakken kan skape et trykk på inntil 19 tonn. Et solid fotavtrykk.

– Det finnes nok av historier om stigebiler som har tippet overende fordi grunnen har gitt etter, spesielt har det skjedd når stigen er strukket langt ut og tyngden fordeles på kanskje bare et av støttebeina, forteller Per Harald Bekken.

Dette har man tatt høyde for i borettslaget Nedre Langeland 3. Foran hver boligblokk er det støpt opp betongplattinger plassert slik at brannbilen skal kunne sette ned støttebeina og stå trygt.

Mann peker på betongplatting på bakken.
Rune Sand, teknisk sjef i KOBBL, viser frem den ene plattingen som borettslaget har støpt spesielt for at stigebilen til Glåmdal Brannvesen skal kunne brukes i redningsarbeid. På hvert sted det er klargjort for stigebilen er det støpt fire plattinger, en for hver av stigebilens støttebein.

Seriekoblede brannvarslere

Det er bare et av flere brannsikringstiltak som er utført i borettslaget den siste tiden. Alle leiligheter er utstyrt med moderne seriekoblede brannvarslere som utløser en alarm hos 110-sentralen. I alle fellesarealer og boder er tilsvarende brannvarslere montert.

Rune Sand, teknisk sjef i KOBBL forklarer mer:

– Alle leiligheter, fellesarealer og boder er blitt prosjektert og avhengig av leilighetens størrelse har hver leilighet en eller flere brannvarslere. I fellesområder som trappeganger og på kjeller og loft er det også montert slike varslere som hvis de utløses, varsler 110-sentralen.

Det er også montert opp en tavle med informasjon i hver av blokkene. Her kan brannvesenet lese av i hvilken leilighet det er en utløst brannalarm.

– Ved disse tavlene ligger det også grundige plantegninger som enkelt viser oss hvor vi skal. Og her i borettslaget har man også et nøkkelsystem som vi har tilgang til og som gjør at vi kan låse oss inn i leilighetene om nødvendig. Alle disse grepene gjør at vi sparer tid som kan være livsviktig, forteller Bekken.

Rune Sand supplerer:

– Dette er også et nøkkelsystem som politi og helse også kan ha nytte av i situasjoner der man må ta seg inn i en leilighet.

Alt vedlikehold av brannvarslere skjer fra tavlen i gangen, dermed har man full oversikt over at samtlige virker.

– Det er ikke gitt at alle er i stand til å vedlikeholde og skifte ut batterier på egen brannvarsler. Her er alt av batterier samlet sentralt og man får opp meldinger om nødvendige tiltak, forklarer Sand fra KOBBL.

To brannmenn og en sivil mann gjennomgår en plantegning.
Martin Heimdal og Per Harald Bekken fra Glåmdal Brannvesen IKS, og Rune Sand fra KOBBL gjennomgår de grundige plantegningene av blokka som befinner seg på samme sted som alarmtavla.

Fjernstyrt vindu

Et tredje grep er også gjort i borettslaget på Langeland. Det som ser ut som en vanlig brannalarm-knapp, men med litt andre symboler, kan åpne vinduet i øverste etasje i trappegangen.

– Det betyr at vi kan blåse ut røyken opp og ut med våre kraftige vifter. Det får røyken raskt ut, noe som gjør det enklere for sikten til våre røykdykkere som skal ta seg inn i bygget, forteller Bekken.

Lærebokeksempel

Alle nye boligblokker i Kongsvinger har i tillegg sprinkleranlegg. Men med oppgraderingen som er gjort i det gamle borettslaget på Langeland har også de fått et godt varslingssystem, forteller Bekken.

– Det som Nedre Langeland 3 borettslag har gjort er et lærebokeksempel på hva som kan gjøres med eldre boligblokker. De har fått et topp moderne varslingsanlegg og gode rutiner, sier branninspektøren og fortsetter:

– På alle objekt som har varslingsanlegg tilknyttet 110-sentralen, så lager vi oss egne innsatsplaner av objektet. Så skulle alarmen gå i dette borettslaget  vil vi få opp all informasjon fra 110-sentralen i våre systemer, også i bilene våre, men i tillegg får vi også opp vår egen innsatsplan som er lagd basert på befaring av stedet. Dermed er vi godt forberedt når vi ankommer brannstedet.

Felles fokus

Glåmdal Brannvesen IKS og KOBBL har de senere årene hatt felles fokus på dette med brannsikring av borettslag.

– Vi har hatt flere temakvelder på brannstasjonen hvor styrene i de forskjellige borettslagene har vært inviterte, og det har vært nyttig, forteller Rune Sand.

– Vi er helt avhengige av å samarbeide med andre for å hele tiden bedre brannsikkerheten. Vi trenger samarbeidspartnere som KOBBL og vi trenger «Goodwill» for å få dette på plass for å unngå de store stygge hendelsene med omkomne i brann, forteller Bekken.

Styret er ansvarlige 

Sand minner også om hvor ansvaret ligger og er tydelig på at det er borettslaget selv som har ansvaret for brannsikkerheten.

– Det er ikke KOBBL, men styret i borettslaget som sitter med ansvaret.

Men KOBBL har utarbeidet systemer og løsninger borettslagene kan benytte seg av til råd og hjelp.

– Brannsikring er en del av HMS arbeidet KOBBL har jobbet med og som nå har blitt et system som mer enn 100 sameier og borettslag benytter seg av, forteller Sand.

Det er fortsatt borettslag i Kongsvinger som ikke har gjort denne jobben enda, men Sand opplever et større engasjement og kan fortelle at flere er i gang med arbeidet.

– Det vi gjør når vi utarbeider HMS-planer for borettslag er at vi oppfordrer styret til å kalle inn beboerne til et beboermøte for å forankre dette med sikkerhet. Det er en jobb jeg føler at KOBBL har lyktes godt med.

Sand minner også om at ethvert styre bør ha en dedikert brannvernansvarlig.

Per Harald Bekken, leder for forebyggende avdeling i Glåmdal brannvesen IKS og Rune Sand teknisk sjef i KOBBL oppfordrer borettslag og sameier om å prioritere brannsikkerhet.

Viktig prioritet

Å oppgradere brannsikring har en pris, men både Sand og Bekken, mener det er en liten pris for den økte sikkerheten.

– Tiden vi sparer ved å få raskere beskjed, slik et nytt varslingssystem gjør, er livsbesparende, forteller Bekken og fortsetter:

— Jeg vil si at grepene som er gjort i dette borettslaget er innenfor en forsvarlig økonomisk ramme.

– De investeringene som borettslaget har gjort er en liten del av alle kostnader man har ved å bo i et borettslag, forteller Sand og fortsetter:

– Jeg oppfordrer borettslag som ikke har dette på stell om å ta kontakt med meg personlig, for å få hjelp med hva som er behovet i deres boligselskap.

– Vår oppfordring til alle borettslag- og sameie-styrer er å prioritere liv og helse, avslutter Per Harald Bekken i Glåmdal Brannvesen IKS og Rune Sand, teknisk sjef i KOBBL.

Powered by Labrador CMS