Brannvesenet er godt fornøyd med jobben som er gjort i borettslaget på Langeland. Per Harald Bekken, Martin Heimdal, Rune Sand fra KOBBL, Tor Bjarne Melbye og borettslagets vaktmester Ronny Holm ser at de nystøpte plattingene fungerer slik dem skal.Foto: Kai Roger Lindberget
Brann i gamle blokker er det store marerittet
KOBBL og brannvesenet kan hjelpe borettslagene med å bli sikrere og tryggere.
Utenfor en blokk på
Langeland står Glåmdal Brannvesens stigebil oppstilt og rundt driver
brannfolkene og gjør klar til å heise opp kurven med redningsfolkene i. Det
hele kan se dramatisk ut for de som ikke vet at det hele bare er en oppvisning
i hva den store stigebilen kan gjøre.
For å kunne kjøre ut stigen på brannvesenets stigebil kreves det et stabilt underlag som tåler trykk på inntil 19 tonn. Her er Bjørnar Berntzen og Patrick Fjell på vei opp til en av leilighetene med den lange stigen.Foto: Kai Roger Lindberget
Men at den store
brannbilen faktisk kan heise opp den lange stigen utenfor blokka, er også en
historie om resultatet av et godt samarbeid mellom borettslag, KOBBL og Glåmdal
Brannvesen.
For brannvesenet er
brann i boligblokker noe av det som bekymrer mest. Og de eldste blokkene i byen er en del av
Glåmdal Brannvesens risikovurdering som lyser rødt.
– Vi er pålagt å ha
en femte mann på jobb fordi det finnes slike blokker i kommunen. Vi har alltid
sett på dette med ett trapperom som en sikkerhetsrisiko, sier Per Harald
Bekken, leder for forebyggende avdeling i Glåmdal Brannvesen IKS.
Og blokkene han beskriver er alle de blokkene
som er bygget med kun en rømningsvei, der hvor trapperommet er eneste fluktvei,
og hvor en stigebil kan bli nødvendig som alternativ rømningsvei hvis en brann
skulle oppstå.
I 1985 kom det en ny byggeforskrift
som blant annet stiller krav om minst to rømningsveger. For beboere i blokk med
kun en rømningsvei kan stigebilen måtte bli rømningsvei to.
Stigebil
Men selv ikke en
diger stigebil fra brannvesenet kan parkere og slå ut støttebeina hvor som
helst. Hver av de fire beina som løfter hele brannbilen opp fra bakken kan skape
et trykk på inntil 19 tonn. Et solid fotavtrykk.
– Det finnes nok av
historier om stigebiler som har tippet overende fordi grunnen har gitt etter, spesielt
har det skjedd når stigen er strukket langt ut og tyngden fordeles på kanskje
bare et av støttebeina, forteller Per Harald Bekken.
Dette har man tatt
høyde for i borettslaget Nedre Langeland 3. Foran hver boligblokk er det støpt
opp betongplattinger plassert slik at brannbilen skal kunne sette ned
støttebeina og stå trygt.
Rune Sand, teknisk sjef i KOBBL, viser frem den ene plattingen som borettslaget har støpt spesielt for at stigebilen til Glåmdal Brannvesen skal kunne brukes i redningsarbeid. På hvert sted det er klargjort for stigebilen er det støpt fire plattinger, en for hver av stigebilens støttebein.Foto: Kai Roger Lindberget
Seriekoblede brannvarslere
Det er bare et av
flere brannsikringstiltak som er utført i borettslaget den siste tiden. Alle
leiligheter er utstyrt med moderne seriekoblede brannvarslere som utløser en
alarm hos 110-sentralen. I alle fellesarealer og boder er tilsvarende
brannvarslere montert.
Rune Sand, teknisk
sjef i KOBBL forklarer mer:
– Alle leiligheter,
fellesarealer og boder er blitt prosjektert og avhengig av leilighetens
størrelse har hver leilighet en eller flere brannvarslere. I fellesområder som
trappeganger og på kjeller og loft er det også montert slike varslere som hvis
de utløses, varsler 110-sentralen.
Det er også montert
opp en tavle med informasjon i hver av blokkene. Her kan brannvesenet lese av i hvilken leilighet det er en utløst brannalarm.
– Ved disse tavlene
ligger det også grundige plantegninger som enkelt viser oss hvor vi skal. Og
her i borettslaget har man også et nøkkelsystem som vi har tilgang til og som
gjør at vi kan låse oss inn i leilighetene om nødvendig. Alle disse grepene gjør at vi sparer
tid som kan være livsviktig, forteller Bekken.
Rune Sand supplerer:
– Dette er også et nøkkelsystem som politi og helse også kan ha nytte av i situasjoner der man må ta seg
inn i en leilighet.
Alt vedlikehold av
brannvarslere skjer fra tavlen i gangen, dermed har man full oversikt over at
samtlige virker.
– Det er ikke gitt at
alle er i stand til å vedlikeholde og skifte ut batterier på egen brannvarsler.
Her er alt av batterier samlet sentralt og man får opp meldinger om nødvendige
tiltak, forklarer Sand fra KOBBL.
Martin Heimdal og Per Harald Bekken fra Glåmdal Brannvesen IKS, og Rune Sand fra KOBBL gjennomgår de grundige plantegningene av blokka som befinner seg på samme sted som alarmtavla.Foto: Kai Roger Lindberget
Fjernstyrt vindu
Et tredje grep er
også gjort i borettslaget på Langeland. Det som ser ut som en vanlig
brannalarm-knapp, men med litt andre symboler, kan åpne vinduet i øverste
etasje i trappegangen.
– Det betyr at vi kan
blåse ut røyken opp og ut med våre kraftige vifter. Det får røyken raskt ut,
noe som gjør det enklere for sikten til våre røykdykkere som skal ta seg inn i
bygget, forteller Bekken.
Lærebokeksempel
Alle nye boligblokker
i Kongsvinger har i tillegg sprinkleranlegg. Men med oppgraderingen som er
gjort i det gamle borettslaget på Langeland har også de fått et godt
varslingssystem, forteller Bekken.
– Det som Nedre
Langeland 3 borettslag har gjort er et lærebokeksempel på hva som kan gjøres
med eldre boligblokker. De har fått et topp moderne varslingsanlegg og gode
rutiner, sier branninspektøren og fortsetter:
– På alle objekt som
har varslingsanlegg tilknyttet 110-sentralen, så lager vi oss egne innsatsplaner
av objektet. Så skulle alarmen gå i dette borettslaget vil vi få opp all
informasjon fra 110-sentralen i våre systemer, også i bilene våre, men i
tillegg får vi også opp vår egen innsatsplan som er lagd basert på befaring av
stedet. Dermed er vi godt forberedt når vi ankommer brannstedet.
Felles fokus
Glåmdal Brannvesen
IKS og KOBBL har de senere årene hatt felles fokus på dette med brannsikring av
borettslag.
– Vi har hatt flere
temakvelder på brannstasjonen hvor styrene i de forskjellige borettslagene har
vært inviterte, og det har vært nyttig, forteller Rune Sand.
– Vi er helt
avhengige av å samarbeide med andre for å hele tiden bedre brannsikkerheten. Vi
trenger samarbeidspartnere som KOBBL og vi trenger «Goodwill» for å få dette på
plass for å unngå de store stygge hendelsene med omkomne i brann, forteller
Bekken.
Styret er ansvarlige
Sand minner også om hvor
ansvaret ligger og er tydelig på at det er borettslaget selv som har ansvaret
for brannsikkerheten.
– Det er ikke KOBBL,
men styret i borettslaget som sitter med ansvaret.
Men KOBBL har
utarbeidet systemer og løsninger borettslagene kan benytte seg av til råd og
hjelp.
– Brannsikring er en
del av HMS arbeidet KOBBL har jobbet med og som nå har blitt et system som mer
enn 100 sameier og borettslag benytter seg av, forteller Sand.
Det er fortsatt
borettslag i Kongsvinger som ikke har gjort denne jobben enda, men Sand opplever
et større engasjement og kan fortelle at flere er i gang med arbeidet.
– Det vi gjør når vi
utarbeider HMS-planer for borettslag er at vi oppfordrer styret til å kalle inn
beboerne til et beboermøte for å forankre dette med sikkerhet. Det er en jobb
jeg føler at KOBBL har lyktes godt med.
Sand minner også om
at ethvert styre bør ha en dedikert brannvernansvarlig.
Per Harald Bekken, leder for forebyggende avdeling i Glåmdal brannvesen IKS og Rune Sand teknisk sjef i KOBBL oppfordrer borettslag og sameier om å prioritere brannsikkerhet.Foto: Kai Roger Lindberget
Viktig prioritet
Å oppgradere brannsikring
har en pris, men både Sand og Bekken, mener det er en liten pris for den økte
sikkerheten.
– Tiden vi sparer ved
å få raskere beskjed, slik et nytt varslingssystem gjør, er livsbesparende,
forteller Bekken og fortsetter:
— Jeg vil si at grepene som er gjort i dette borettslaget er innenfor en forsvarlig økonomisk
ramme.
– De investeringene
som borettslaget har gjort er en liten del av alle kostnader man har ved å bo i
et borettslag, forteller Sand og fortsetter:
– Jeg oppfordrer
borettslag som ikke har dette på stell om å ta kontakt med meg personlig, for å
få hjelp med hva som er behovet i deres boligselskap.
– Vår oppfordring til
alle borettslag- og sameie-styrer er å prioritere liv og helse, avslutter Per
Harald Bekken i Glåmdal Brannvesen IKS og Rune Sand, teknisk sjef i KOBBL.