Britta Kunze-Høydahl
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
Styremedlem i Kongsvinger Kunstforening
En elv er en elv, er ikke en elv, ...
Oi, tenkte jeg, hvordan kan man komme med en så storslagen tittel som «Nilen, Ganges, Glomma»?
Terje Tvedt kan det! Og han kan det, fordi hvis det er en ting som er klart, så er det at vann er universelt ... og samtidig individuelt!
Hva betyr dette for utstillingen ELVA på Kongsvinger?
Ganges og Glomma har noe felles: ifølge TT er det til og med ganske sannsynlig at fluidum fra helliges Ganges havner i halsen din når du bader og svelger litt Glomma ved Gråsandstranden. Og dette, mente TT er mulig, fordi vannet fornyes evig, kan ikke brukes opp, forvandler seg i et evig kretsløp fra havvann til sky, til regn, til kilde og bekk ved siden av hytta di.
Og så universelt vannet er på kloden – her er det verdt å reise ut i universet og se kloden oven fra, for å oppdage at jorden egentlig ikke er mesteparten jord, men mer et hav med jordflekker – så individuelt opplever vi det rundt oss:
Nilen som går over sine bredder og gir livgivende slam til sine nære beboere kunne aldri hatt en haug med vannmøller på sine bredder som elven Glomma med sine sideelver har hatt: samspillet av smeltevann fra isbreen og det følgende terrenget, altså omgivelsen samt årstiden tillater eller tillater ikke at mennesker kunne bruke elvens vann som kraft for møllenes kornmaling: korn gir mat. Og, mente TT videre, når det finnes muligheter til å plassere vannmøller ved en elv – ikke bare én, men mange møller i et land - så har mennesker muligheter til å bli uavhengige. Uavhengig av en herre, som på andre steder som ved Nilen har enemakt over vannet. TT beskriver altså dermed et politisk landskap ut ifra en elvens beskaffenhet, altså: individuelle muligheter som nettopp Glomma med sine sideelver kunne skape ... som den mektige Nilen aldri kunne bli i stand til å gi!
For en egenskap ved Glomma å ikke bare være lang, men også så kraftfull i terrenget sitt, at det kunne tillate produksjon av mat som ga uavhengighet for folket sitt!
Og ikke minst at Glomma er så smidig i terrenget at det var mulig å fløte tømmer. En transportvei, som spente seg fra Midt-Norges skoger til Oslofjorden og videre til Nederland: der tømmerstokker fra Norge en gang ble brukt til å bygge opp mektige flåte av trebåter.
Her kommer vi inn på tidsakspektet av de tekniske muligheter en elv har som TT gjør oppmerksom på: da tømmerfløting på Glomma ble avsluttet rundt 1985 – se de nydelige lysbildene i Hans Hamid Rasmussens fremvisning i det laftede Telthuset – og de en gang så viktige kornmøllene ikke lenger er i drift ... så kan en elv med Glommas egenskaper kanskje i fremtiden bli nyttig for energivinning som er et alternativ til olje!?
Tilbake til fortiden. TT gjør oppmerksom på etymologisk betydning som vann har når vi «går tilbake til kilden» eller «går mot strømmen», eller at vann virker som «ungdomskilde» og peker på vannets mytologiske betydning med «mother Nile» eller Ganges som inngangsporten for de døde. Så mer innenfor nyere vitenskap at mennesker – så klart - består mesteparten av vann.
TTs foredrag strekker seg over en nydelig nyteverdig time og når han stopper – her skjønner vi at han kunne fortsette i timevis – sitter vi rundt bordet, drikker vin og vann (!) og føler oss inspirert: derfor må jeg bade så mye i Glomma og Bæreia, sier venninna mi, som er både sommer- og isbader og føler seg forynget etter hvert sommerbad etter jobb og hver isbading i vinterhelgene.
Jeg har etter hvert vegret meg mot å bli altfor ofte med på vinterhalvpartens bading. Men intervjuet med Benedikte Jansen og Helga-Maria Nordby kommer i sinnet mitt: dette er en utstilling som er «utenfor rammene»». Ikke bare mytologiens speilbilder (Randi Nygård), mysterier (Sara Rönnbäck), og det universelle (Leander Djønne) er med. Elvens bevegelser og hennes historiske betydning (Aurora Passero, også i elvevandring med Lars Ovlien), og «fremtidens kunstner» er representert i barneverksted med nydelig, kreativ bildemaling.
Og så kommer den vanlige hverdagen mer fram som er omringet av vann: Glomma sitt «kne» skal fra nå av bli enda mer nytet, beskuet (og besjelet) ved en strandpromendevandring:
«Hvor høy er vannstanden i dag? Hadde det blitt malt korn nå eller tømmerfløytet i morgen, hvordan hadde tømmerstokkene beveget seg da i strømmen, mon tro ...?» ( - og så du forresten alven ved Glommas tåkete bredder?)
