Økte investeringer på Kongsvingerbanen vil gi stor avkastning for samfunnet

Det varsles mer satsing på jernbane i forslag til ny Nasjonal Transportplan. Nå kommer en gyllen mulighet til å prioritere investeringer som gir mest effekt – for næringsliv, folk og miljø. Derfor bør Kongsvingerbanen løftes til topps på listen.

Kongsvingerbanen har dessverre levd et liv i transportbudsjettenes skygge gjennom tiår. Det merkes. Behovene for oppgraderinger er store. Strekningen er for lengst definert som overbelastet, med alle de negative konsekvensene det har for kapasitet, frekvens og punktlighet.

Nord-sør-aksen har lenge blitt prioritert fremfor øst-vest. Den prestisjefylte InterCity-satsingen og stort fokus på persontrafikk langs disse strekningene har gått på bekostning av et nødvendig og samfunnsmessig viktig løft for grenbanene som betjener befolkningstette områder i Osloregionen. Som Kongsvingerbanen. I tillegg har Kongsvingerbanens betydning for godstransport, både nasjonalt og internasjonalt, lenge vært underspilt. Nå er det vår tur.

Både historisk og fremtidens bindeledd

Kongsvingerbanen går gjennom Akershus-kommunene Lillestrøm og Nes, samt innlandskommunene Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. Kongsvingerbanen bidro til å koble Norge og Sverige sammen allerede i 1871. Mer enn 150 år senere er det fortsatt litt utrolig å tenke på at turen mellom hovedstedene Oslo og Stockholm tar mer enn fem timer med tog.

 Oslo-Stockholm på under tre timer er et flott og hårete mål, det er en drøm vi alle bærer på. Men det kommer til å ta lang tid. Vi har ikke råd til, rent samfunnsøkonomisk, å vente i nye tiår med å oppgradere og investere i Kongsvingerbanen. Oppgraderingen må starte nå. Vi mener at de moderate investeringene på totalt 4 milliarder kroner på Kongsvingerbanen som nå ligger inne i Nasjonal Transportplan vil gi enorm avkastning for samfunnet. Derfor må dette løftes til topps på prioriteringslisten.

Godstrafikkens betydning

Vi ber ikke bare for vår syke mor. Det er mange gode grunner til at dette løftet er fornuftig og viktig, og de er så opplagte at det er utrolig at det ikke er blitt tatt hensyn til i Nasjonal Transportplan tidligere. De foreslåtte investeringene på Kongsvingerbanen er ett av få prosjekter med dokumentert positiv samfunnsnytte.

Å flytte godstrafikk fra vei til bane er viktig på mange måter. Vi kan ikke bare tenke at Norge forholder seg til kontinentet langs en nord-sør-akse i retning Göteborg og København. Øst-vest-aksen fra Oslo til Stockholm er en helt sentral strekning, langt mer enn Kongsvingerbanens nasjonale status som «grenbane» tilsier. Oppgraderinger på Kongsvingerbanen vil flytte gods og folk over på tog og avlaste en presset trafikksituasjon i og gjennom Oslo, løse opp i køer på veiene og gi enorme miljøgevinster. Det vil skape besparelser og lønnsomhet for næringslivet over hele landet, og sikre en mer effektiv flyt av varer mellom Norge og Europa. Vi må heller ikke glemme at Kongsvingerbanen spiller en avgjørende rolle for godstrafikken på bane til Nord-Norge, som går gjennom Sverige til Narvik. Det har betydning for samfunnsberedskap og sikkerhet – særlig i den geopolitiske situasjonen vi har i dag.

 Norge har internasjonale forpliktelser som en oppgradert Kongsvingerbane kan bidra til å oppfylle. Det krever relativt beskjedne investeringer for å kunne åpne opp for lengre godstog (opptil 740 meter), som kan holde høyere fart og som kan bli en viktig brikke i å koble norsk næringsliv tettere og mer effektivt opp mot det internasjonale jernbanenettverket. Kort sagt: Dette er en viktig strekning for sikkerheten og påliteligheten for våre nasjonale forsyningslinjer.

Pendlerregionen vokser østover

Romerike er allerede landets sterkeste vekstregion, godt hjulpet av den kombinerte nærheten til Oslo og Gardermoen. Kollektivtransporten er helt avgjørende for livskvaliteten og attraktiviteten til innbyggerne som bor her. Å korte ned reisetid og ha kapasitet til hyppigere avganger vil bidra til å utvide Oslos pendlerregion og utløse positive samfunnsøkonomiske ringvirkninger i hele regionen. Det er utelukkende oppsider ved å forlenge dette beltet av vekst og utvikling østover; for kommuneøkonomi og skatteinngang, næringsliv, befolkningsprofil og tilgang på kompetanse, samt effektene det vil ha for eiendoms- og boligmarkedet.

Bedre kapasitet på jernbane og høyere frekvens gjør at vi som samfunn kan holde tritt med, og kanskje til og med ligge i forkant av, forventet befolkningsvekst. Det er avgjørende for å få ned personbiltrafikk og nå nullvekstmålet. Kongsvingerbanen vil være en hovedpulsåre som bidrar til vekst, og som tar unna for befolkningspress og økte boligpriser i hovedstaden. Det er derfor viktig å få på plass tiltak som bedrer kapasiteten og muliggjør økt frekvens på Kongsvingerbanen.

Ingen tid å miste

Og slik kan vi holde på. Det er så mange gode grunner til å løfte Kongsvingerbanens status og beskaffenhet at det er fristende å ty til det engelske begrepet «no-brainer». Det er så selvfølgelig at det nesten ikke er noe å tenke på.

 Men dessverre må vi rope høyt, og vi må gjøre det nå, før ny Nasjonal Transportplan i sin endelige form vedtas. Det er ingen togstrekninger i Norge hvor samfunnet som helhet får like mye igjen for det som i det store bildet er relativt beskjedne investeringer. Men vi må ta løftet nå, vi kan ikke vente til de mest ambisiøse prosjektene eventuelt ser dagens lys.

 Kanskje er det heller slik at den korteste veien til å kjøre Oslo-Stockholm med tog på under tre timer, er at vi begynner med de mest grunnleggende og effektive tiltakene. Det er bare å sette i gang.

Kongsvingerbanen har dessverre levd et liv i transportbudsjettenes skygge gjennom tiår. Det merkes. Behovene for oppgraderinger er store. Strekningen er for lengst definert som overbelastet, med alle de negative konsekvensene det har for kapasitet, frekvens og punktlighet.

 Nord-sør-aksen har lenge blitt prioritert fremfor øst-vest. Den prestisjefylte InterCity-satsingen og stort fokus på persontrafikk langs disse strekningene har gått på bekostning av et nødvendig og samfunnsmessig viktig løft for grenbanene som betjener befolkningstette områder i Osloregionen. Som Kongsvingerbanen. I tillegg har Kongsvingerbanens betydning for godstransport, både nasjonalt og internasjonalt, lenge vært underspilt. Nå er det vår tur.

Både historisk og fremtidens bindeledd

Kongsvingerbanen går gjennom Akershus-kommunene Lillestrøm og Nes, samt innlandskommunene Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. Kongsvingerbanen bidro til å koble Norge og Sverige sammen allerede i 1871. Mer enn 150 år senere er det fortsatt litt utrolig å tenke på at turen mellom hovedstedene Oslo og Stockholm tar mer enn fem timer med tog.

 Oslo-Stockholm på under tre timer er et flott og hårete mål, det er en drøm vi alle bærer på. Men det kommer til å ta lang tid. Vi har ikke råd til, rent samfunnsøkonomisk, å vente i nye tiår med å oppgradere og investere i Kongsvingerbanen. Oppgraderingen må starte nå. Vi mener at de moderate investeringene på totalt 4 milliarder kroner på Kongsvingerbanen som nå ligger inne i Nasjonal Transportplan vil gi enorm avkastning for samfunnet. Derfor må dette løftes til topps på prioriteringslisten.

Godstrafikkens betydning

Vi ber ikke bare for vår syke mor. Det er mange gode grunner til at dette løftet er fornuftig og viktig, og de er så opplagte at det er utrolig at det ikke er blitt tatt hensyn til i Nasjonal Transportplan tidligere. De foreslåtte investeringene på Kongsvingerbanen er ett av få prosjekter med dokumentert positiv samfunnsnytte.

Å flytte godstrafikk fra vei til bane er viktig på mange måter. Vi kan ikke bare tenke at Norge forholder seg til kontinentet langs en nord-sør-akse i retning Göteborg og København. Øst-vest-aksen fra Oslo til Stockholm er en helt sentral strekning, langt mer enn Kongsvingerbanens nasjonale status som «grenbane» tilsier. Oppgraderinger på Kongsvingerbanen vil flytte gods og folk over på tog og avlaste en presset trafikksituasjon i og gjennom Oslo, løse opp i køer på veiene og gi enorme miljøgevinster. Det vil skape besparelser og lønnsomhet for næringslivet over hele landet, og sikre en mer effektiv flyt av varer mellom Norge og Europa. Vi må heller ikke glemme at Kongsvingerbanen spiller en avgjørende rolle for godstrafikken på bane til Nord-Norge, som går gjennom Sverige til Narvik. Det har betydning for samfunnsberedskap og sikkerhet – særlig i den geopolitiske situasjonen vi har i dag.

 Norge har internasjonale forpliktelser som en oppgradert Kongsvingerbane kan bidra til å oppfylle. Det krever relativt beskjedne investeringer for å kunne åpne opp for lengre godstog (opptil 740 meter), som kan holde høyere fart og som kan bli en viktig brikke i å koble norsk næringsliv tettere og mer effektivt opp mot det internasjonale jernbanenettverket. Kort sagt: Dette er en viktig strekning for sikkerheten og påliteligheten for våre nasjonale forsyningslinjer.

Pendlerregionen vokser østover

Romerike er allerede landets sterkeste vekstregion, godt hjulpet av den kombinerte nærheten til Oslo og Gardermoen. Kollektivtransporten er helt avgjørende for livskvaliteten og attraktiviteten til innbyggerne som bor her. Å korte ned reisetid og ha kapasitet til hyppigere avganger vil bidra til å utvide Oslos pendlerregion og utløse positive samfunnsøkonomiske ringvirkninger i hele regionen. Det er utelukkende oppsider ved å forlenge dette beltet av vekst og utvikling østover; for kommuneøkonomi og skatteinngang, næringsliv, befolkningsprofil og tilgang på kompetanse, samt effektene det vil ha for eiendoms- og boligmarkedet.

 Bedre kapasitet på jernbane og høyere frekvens gjør at vi som samfunn kan holde tritt med, og kanskje til og med ligge i forkant av, forventet befolkningsvekst. Det er avgjørende for å få ned personbiltrafikk og nå nullvekstmålet. Kongsvingerbanen vil være en hovedpulsåre som bidrar til vekst, og som tar unna for befolkningspress og økte boligpriser i hovedstaden. Det er derfor viktig å få på plass tiltak som bedrer kapasiteten og muliggjør økt frekvens på Kongsvingerbanen.

Ingen tid å miste

Og slik kan vi holde på. Det er så mange gode grunner til å løfte Kongsvingerbanens status og beskaffenhet at det er fristende å ty til det engelske begrepet «no-brainer». Det er så selvfølgelig at det nesten ikke er noe å tenke på.

Men dessverre må vi rope høyt, og vi må gjøre det nå, før ny Nasjonal Transportplan i sin endelige form vedtas. Det er ingen togstrekninger i Norge hvor samfunnet som helhet får like mye igjen for det som i det store bildet er relativt beskjedne investeringer. Men vi må ta løftet nå, vi kan ikke vente til de mest ambisiøse prosjektene eventuelt ser dagens lys.

Kanskje er det heller slik at den korteste veien til å kjøre Oslo-Stockholm med tog på under tre timer, er at vi begynner med de mest grunnleggende og effektive tiltakene. Det er bare å sette i gang.