Norgesmestermentalitet

Bedriftene i Innlandet konkurrerer ikke bare lokalt, men nasjonalt og mange i et verdensmesterskap - et kappløp i omstilling, i teknologiutvikling og i jobbskaping. 2 av 3 av NHOs medlemsbedrifter har et udekket behov for kompetanse. Størst er behovet for folk med fagbrev, etter det kommer behovet for fagskoleutdannede. Folka som jobber i bedriftene er det viktigste for å opprettholde og utvikle et godt næringsliv. Som Trond Hagerud i Mapei selv sa på lanseringen av NHOs kompetansebarometer i fjor: “Hvis egne ansatte er den viktigste investeringen vi gjør, blir naturlig følge at skolen er vår viktigste leverandør.”

Det er absolutt bra at Innlandet har ambisjoner om å bli best på yrkesfaglig utdanning. Både på videregående, og innen høyere yrkesfaglig utdanning på fagskolen. Noe Innlandet satte fokus på i Arendalsuka. Men hva kjennetegner egentlig en norgesmester? I disse dager løper Karsten Warholm, Jakob Ingebrigtsen og Innlandets Håvard Bentdal Ingvaldsen for medaljer og muligheten til å bli best i verden i friidrett. Dette er norges- og verdensmestere som er blitt best fordi de konstant ønsker forbedring. Fokuset ligger ikke på forklaringene, men på arbeidet for å skaffe best mulig resultat.

Det er denne mentaliteten politikerne i Innlandet nå må vise, til det beste for Innlandet, Norge og hele væla. De må gjerne ha ambisjoner om å være norgesmester i yrkesfag, men det hjelper ikke å være best på noe hvis bedrifter ikke får tak i fagfolka de trenger. Det er det fylkeskommunen må jobbe for, som Dag Otto Lauritzen ville sagt det: yrkesfagsutdanningen i Innlandet må være den beste versjonen av seg sjøl. Og i arbeidet med dette er absolutt satsing på samarbeid med bedriftene, Læringsfabrikken på Raufoss og tiltak som leverer fremragende høykompetent yrkesfagsutdanning en relevant del. Som en med ambisjoner om å bli norgesmester må en likevel holde øynene på formålet, nemlig sikre at utdanningssystemet leverer kompetent arbeidskraft i tråd med det næringslivet og offentlig sektor har behov for.

Fylkeskommunen må også satse sterkere på elevene som velger yrkesfag. Av de som startet på yrkesfag på videregående i 2016, hadde 70,6% fullført i Oppland i 2022 og 72,3 i Hedmark. Nesten 3 av 10 hadde altså ikke fullført. Dette plasserer Innlandet på nedre halvdel på lista over hvordan dette er i fylkene. Og, det er fortsatt for store variasjoner kommunene i mellom. Det bidrar også til å holde alt for mange utenfor arbeidslivet. Vi vet at unge som ikke har fullført videregående skole har stor fare for å falle utenfor arbeidslivet. Med stor etterspørsel etter kompetanse blant bedriftene og stadig flere utenfor arbeidsfør alder har ikke Innlandet råd til at folk som kan og vil jobbe står utenfor.

Når fylkestingsvalget er over, håper vi å se mange politikere som brenner for utdanning og kompetanse og som ønsker å gjøre de riktige valgene for å sikre kompetanse til næringslivet i hele fylket. Et viktig grep blir å starte tidlig med god kartlegging av hva slags kompetanse det er behov for, utvide myndighetene til Yrkesopplæringsnemnda og gi de ressurser som trengs, slik at en kan dimensjonere utdanningstilbudet i tråd med næringslivets behov for kompetanse.