Debatt
Lars Joakim Hanssen, tidligere lokal- og fylkespolitiker for FrP.
Foto: Privat
Nå må vi puste med magen
Det er ikke ofte jeg kritiserer interne forhold i politiske partier.
Men nå er det på tide å si fra.
Lars Joakim Hanssen
Tidligere lokal- og fylkespolitiker for FrP
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
Mittkongsvinger.no har de siste dagene skrevet flere
artikler om den unge og engasjerte lokale politikeren Sadug Alfeli. Det hele
startet med at de avdekket at unggutten ikke hadde fulgt arbeidskontrakten sin
som nattevakt på Kongsvinger Budget Hotel. I stedet for å være hvilende
nattevakt på hotellet hadde han heller dratt hjem for å sove og gjennomføre
sine oppgaver derfra.
Selvfølgelig er det et brudd på avtalen han hadde med
arbeidsgiver. Det har han også innrømmet. Han har beklaget, lagt seg flat, og
lovet å betale tilbake mye penger. Han har tatt sin straff.
Da skulle man tro at saken var over, og at Alfeli kunne få konsentrere
seg om den kommende valgkampen. Men nei da.
I stedet ender det med at han strekker begge hendene i været,
og trekker seg fra politikken. Det lokale partilaget innrømmer at de har bedt
han om det.
Også den sittende ordføreren tar avstand fra handlingen. For
det å ta avstand fra folk som blir tatt for juks lærer man på politikerskolen.
Dermed var unge Alfeli ute av poltikken, og en lokal
møkkasak var over.
Men stopp litt opp nå.
Er det virkelig slik vi vil ha det i Kongsvinger-politikken?
Det flommer jo ikke over av unge som vil overta stafettpinnen for å videreføre demokratiet.
Uten at jeg har sjekket så tror jeg at gjennomsnittsalderen i kommunestyret er nærmere 60 år enn 30!
Uten at jeg har sjekket så tror jeg at gjennomsnittsalderen
i kommunestyret er nærmere 60 år enn 30!
Jeg mener det er Alfelis partifellers jobb å motivere han
til å fortsette i lokalpolitikken, ikke bare å si at de skal støtte han på
privaten.
Alfeli sine partifeller skal selvsagt ta avstand fra det han
har gjort. Men partiet bør jammen meg stå opp for unggutten også. Så vidt jeg
kan se så var han under 20 år da forholdene skjedde. Hvem 18-19 åring vet alt
om arbeidslivets regler og konsekvensene av å bryte dem?
Det er menneskelig å feile, spesielt i ung alder. Man lærer
livet av å gå på snørra, for så å reise seg igjen. Når man faller er det viktig
at det er noen voksne til stedet som børster grusen av knærne, og sier «ikke
gjør det på denne måten neste gang. Jeg skal vise deg hva du skal gjøre for å
unngå at det skjer igjen». Slik håper jeg lokalpolitikere vil gjøre neste gang
en av deres talenter blir tatt for å tråkke feil. Løsningen er å ikke å kaste
dem ut, men å veilede dem videre.
Vi må ikke bli for redde når journalister ringer med de
kritiske spørsmålene. Vi må våge å stå opp for noe. Problemet er at norske
lokalpolitikere i altfor stor grad hopper når journalister ringer og sier
«hopp», for de har lært dette på kurs.
La meg avsluttet dette innlegget med å stille et spørsmål
til deg som har lest deg gjennom dette: Ville du anbefale dine barn å engasjere
seg i politikken når man ser hvordan unge folk som trår feil blir kastet til
ulvene?