Nå må vi puste med magen

Det er ikke ofte jeg kritiserer interne forhold i politiske partier. Men nå er det på tide å si fra.

Mittkongsvinger.no har de siste dagene skrevet flere artikler om den unge og engasjerte lokale politikeren Sadug Alfeli. Det hele startet med at de avdekket at unggutten ikke hadde fulgt arbeidskontrakten sin som nattevakt på Kongsvinger Budget Hotel. I stedet for å være hvilende nattevakt på hotellet hadde han heller dratt hjem for å sove og gjennomføre sine oppgaver derfra.

Selvfølgelig er det et brudd på avtalen han hadde med arbeidsgiver. Det har han også innrømmet. Han har beklaget, lagt seg flat, og lovet å betale tilbake mye penger. Han har tatt sin straff.

Da skulle man tro at saken var over, og at Alfeli kunne få konsentrere seg om den kommende valgkampen. Men nei da.

I stedet ender det med at han strekker begge hendene i været, og trekker seg fra politikken. Det lokale partilaget innrømmer at de har bedt han om det.

Også den sittende ordføreren tar avstand fra handlingen. For det å ta avstand fra folk som blir tatt for juks lærer man på politikerskolen.

Dermed var unge Alfeli ute av poltikken, og en lokal møkkasak var over.

Men stopp litt opp nå.

Er det virkelig slik vi vil ha det i Kongsvinger-politikken? Det flommer jo ikke over av unge som vil overta stafettpinnen for å videreføre demokratiet.

Uten at jeg har sjekket så tror jeg at gjennomsnittsalderen i kommunestyret er nærmere 60 år enn 30!

Jeg mener det er Alfelis partifellers jobb å motivere han til å fortsette i lokalpolitikken, ikke bare å si at de skal støtte han på privaten.

Alfeli sine partifeller skal selvsagt ta avstand fra det han har gjort. Men partiet bør jammen meg stå opp for unggutten også. Så vidt jeg kan se så var han under 20 år da forholdene skjedde. Hvem 18-19 åring vet alt om arbeidslivets regler og konsekvensene av å bryte dem?

Det er menneskelig å feile, spesielt i ung alder. Man lærer livet av å gå på snørra, for så å reise seg igjen. Når man faller er det viktig at det er noen voksne til stedet som børster grusen av knærne, og sier «ikke gjør det på denne måten neste gang. Jeg skal vise deg hva du skal gjøre for å unngå at det skjer igjen». Slik håper jeg lokalpolitikere vil gjøre neste gang en av deres talenter blir tatt for å tråkke feil. Løsningen er å ikke å kaste dem ut, men å veilede dem videre.

Vi må ikke bli for redde når journalister ringer med de kritiske spørsmålene. Vi må våge å stå opp for noe. Problemet er at norske lokalpolitikere i altfor stor grad hopper når journalister ringer og sier «hopp», for de har lært dette på kurs.

La meg avsluttet dette innlegget med å stille et spørsmål til deg som har lest deg gjennom dette: Ville du anbefale dine barn å engasjere seg i politikken når man ser hvordan unge folk som trår feil blir kastet til ulvene?