Debatt

Ja til et mangfoldig Kongsvinger – bevar grendeskolene nå!

Austmarka utvikling v/ Lise-Mette Bekkengen

Brandval utvikling v/ Ann-Kristin Torgersen Aamodt

AU Roverud skole v/Elin Bergseth, Geir Håvard Grobøl, Hanne Løvberg, Silje Rudshaug, June Drakell Østvik

FAU Brandval oppvekstsenter v/ Linda Kristin Unumb, Karoline Wormstrand, Silje Kristine Rundgren

FAU Austmarka barne – og ungdomsskole v/Ole Morten Slåstad, Øyvind Bottilsrud, Aina Haget Østgård

Nedleggelse av skoler i distriktene setter følelser i sving hos mange. Det som startet som lokale skoleopprør rundt om i Norge, har i dag løftet fokuset på livskvalitet og bolyst i et mangfoldig nærmiljø som favner bredt. Bil- og traktorkortesjer, opprørte innbyggere og barn som holder ring rundt skolen sin oppfattes nok karikert og humoristisk for de fleste som ikke har skoen på og vet hvor det trykker.

Store konsekvenser for oss det gjelder Skolebehovsplanen for Kongsvingerskolen 2030 skal snart vedtas politisk. I planen er det forslag om å legge ned både Brandval, Roverud og Austmarka barne – og ungdomsskole. Over 250 elever, fra 6 – 16 år, skal busses til KUSK, Marikollen, Vennersberg og Langeland skole som i dag har kapasitetsutfordringer. Vi frykter at trygghet, tilhørighet og identitet som i tidlig alder er tilknyttet lokalsamfunnet og skolen vår, svekkes dersom barna våre må sendes ut av nærmiljøet i tidlig alder.

Vi forstår argumentene om stordriftsfordeler, og ja vi forstår også at en ikke entydig kan sette skole som gissel i å opprettholde lokalsamfunn. Men vi reagerer på at den offentlige skoledebatten ofte bærer preg av lettvinte «sannheter», som at større skoler har bedre læringskvalitet enn de små, at kompetansemiljøene er bedre blant lærerne på større skoler og at å legge ned skoler (og investere masse i noen få) gir stor økonomisk gevinst for kommunekassa. Forskning er ikke entydige i å favorisere store mot de små, eller motsatt. Vi vet imidlertid at våre skoler med sin læringskultur, samarbeid med foresatte og lokalsamfunnet, smidige overgang mellom barnehage og skole gir gode oppvekstvilkår og utjevner sosiale forskjeller.

Selvoppfyllende profeti?

Prognoser for befolkningsvekst styrer i stor grad hvorvidt kommune Norge velger å satse offensivt for å snu negativ befolkningstrend eller starter omfattende nedleggings,- ofte kalt «omstillings» prosesser. Vi utfordrer derfor Kongsvinger kommunes politiske og administrative ledelse i å gå foran i å tenke nytt og langsiktig om mulige løsninger på demografiutfordringer i kommunen. Pandemien har vist oss hvor viktig det er å satse helhetlig på alle av kommunens tettsteder, og vise at Kongsvinger kommune består av lokalsamfunn som dekker ulike behov og ønsker i jakten på økt bolyst. Konstant trussel om skolenedleggelse bidrar til stor usikkerhet rundt grendenes og kommunens attraktivitet. Dette påvirker innbyggerne, potensielle tilflyttere og muligheter for investering- og utviklingsstøtte. Ønsker Kongsvinger å bli nok en kommune på sentraliseringsstatistikken som indirekte setter «grend og by» mot hverandre?

Invester i fremtiden!

Folkehelseprofilen for Kongsvinger kommune 2021 viser i stor grad at vi må ta barn og unges psykososiale utfordringer på alvor. Nærskolen er en viktig arena for barns identitetsbygging, og er en møteplass for barn og voksne på dag- og kveldstid. Samhandling mellom foreldre og elever der de bor gjør nærskolen til en tryggere plass å være, og kanskje den avgjørende bagasjen for mange barn i deres ferd mot voksenlivet. Dette er et bærekraftig perspektiv som Kongsvinger kommune bør ha i sine vurderinger av ønsket samfunnsutvikling når skolebehovsplanen vedtas.

Nobelprisvinneren i økonomi James Heckman har vist at å investere i de aller minste barna gir samfunnsmessig størst avkastning og vil fremme kommende generasjoners inntekter. Vår bønn er å frede grendeskolene i et ti års perspektiv for å sikre stabilitet rundt skolenes mål og planer, samt mulighet til å dyrke frem enda mer attraktive bomiljø i en kommune midt i Norges grønne hjerte!

Powered by Labrador CMS