Idrett for alle? Ikke hvis du trenger aktivitetshjelpemidler

Tilgang til aktivitetshjelpemidler er avgjørende for at en del med funksjonsnedsettelser skal kunne delta i idrett. Likevel er ordningen preget av økonomiske barrierer, urettferdig fordeling og politisk stillstand. Resultatet? En idrett som ikke er for alle – men for dem som har råd.

Hva er aktivitetshjelpemidler?

Aktivitetshjelpemidler er spesialutviklet utstyr som gjør det mulig for personer med funksjonsnedsettelser å delta i fysisk aktivitet. Det kan være alt fra håndsykler og sit-ski til idrettsrullestoler og tandemsykler. For mange er disse hjelpemidlene helt avgjørende for å kunne være fysisk aktive – enten det er i organisert idrett eller i hverdagsaktivitet.

Et system som svikter

Tilgangen til aktivitetshjelpemidler er i dag regulert gjennom en rammestyrt ordning. For personer over 26 år er dette ikke en rettighet, men en ordning som er avhengig av politisk bevilgning. I praksis betyr det at potten med midler ofte går tom tidlig på året. I 2024 var midlene brukt opp allerede i januar, og for 2025 er potten redusert fra 79 til 62 millioner kroner. Dette skaper stor usikkerhet og uforutsigbarhet for dem som søker.

 En løsning på denne utfordringen er at man endrer ordningen fra å være en rammebevilgning fra staten, til å bli en overslagsbevilgning.

Økonomiske barrierer – en usynlig ekskludering

For nye aktivitetshjelpemidler betaler man nå opptil 7000 kroner, og for brukte hjelpemidler 2000 kroner. Dette kan være et betydelige beløp for mange, og kan skape en økonomisk terskel som kan hindre deltakelse og aktivitet.

I praksis betyr dette at personer med funksjonsnedsettelser må betale for å få tilgang til det som for andre er en selvfølge – muligheten til å være fysisk aktiv. Det er en slags usynlig ekskludering, der økonomi kan bli en avgjørende faktor for deltakelse. For unge voksne som ønsker å fortsette med idrett etter fylte 26 år, kan dette være et brutalt møte med systemet. Mange må gi opp idretten, ikke fordi de mangler motivasjon, men fordi de mangler penger.

Dette er noe som ikke bare rammer breddeidretten, men også dem som ønsker å satse mot større mål. Konkurranseutstyr, som ofte er dyrt og spesialtilpasset, faller utenfor NAVs støtteordninger. Det betyr at parautøvere må finansiere utstyret selv – i en idrett der sponsorinntekter og kommersiell støtte ofte er mye lavere enn i ordinær idrett.

Ulik praksis og geografiske forskjeller

I tillegg til økonomiske barrierer, opplever mange ulik praksis mellom fylkene. Noen steder er det lettere å få innvilget hjelpemidler enn andre, og det finnes store variasjoner i antall tildelinger pr. innbygger. Dette skaper et urettferdig system der bosted kan avgjøre om du får delta i idrett eller ikke, helt uholdbart!

Strategier og samarbeid – men er det nok?

Norges idrettsforbund har lansert Parastrategien 2022–2027 med visjonen "Én idrett – like muligheter". Strategien har ført til økt oppmerksomhet og aktivitet, og samarbeid med stiftelser og næringsliv har bidratt til viktige tiltak. Men uten en styrket og rettighetsfestet ordning for aktivitetshjelpemidler, vil mange fortsatt måtte stå utenfor.

Veien videre

Skal vi lykkes med å gjøre idretten tilgjengelig for alle, må vi fjerne de økonomiske og strukturelle barrierene. Aktivitetshjelpemidler må bli en rettighet – ikke en kamp om midler, og støtteordningene må utvides til å inkludere konkurranseutstyr. Det handler om likestilling, verdighet og retten til å delta på alle plan.

 I disse dager sykler rådgiver paraidrett, Hilde rundt i Innlandet, og gjennom høsten vil hun være innom samtlige kommuner i hele fylket. Målet med reisen er å skape dialog, oppmerksomhet og engasjement for de som har behov for ekstra tilrettelegging for å kunne delta i den frivillige idretten. Sammen jobber vi for bedre rammebetingelser, så flere kan drive idrett i sitt eget lokalmiljø.

Paraidretten har potensial til å være en fantastisk arena for inkludering og mestring. Men så lenge aktivitetshjelpemidler er forbeholdt dem som har råd og flaks, vil vi aldri nå målet om én idrett – like muligheter. Det er på tide at vi gjør ordningen rettferdig, tilgjengelig og bærekraftig. For absolutt alle.