Hvor ble det av verdigheten for de eldre?

I fjor passerte Norge èn million pensjonister, noe som tilsvarer èn av fem innbyggere i Norge. Vi må derfor gå inn i våre egne holdninger om de eldre, og legge til rette for et aldersvennlig samfunn.

Under kommunalkonferansen tidligere i høst lansere Høyre sine 74 punkter for et mer aldersvennlig samfunn. Det skulle bli en vekker for oss som fremdeles ikke har fått kjenne på alderdommens ødemark. Erna Solberg tok opp en artikkel som var så hjerteskjærende at den satte spor i oss. Artikkelen ble publisert av Reidun Orest for ti år siden, men er minst like aktuell i dag. «Ensom enke u/familie ønsker noen å være sammen med på julaften. Betaler godt.»

La oss gjøre det klart; ingen fortjener å føle på den samme ensomheten som Reidun følte på, det være seg om man er 22 år eller 72 år. Tidligere i år fikk Høyre flertall

for å utarbeide en handlingsplan mot ensomhet, samt å styrke forskning og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemte mot forslagene. Man må da spørre seg; hvor ble det av verdigheten for de eldres ensomhet?

Sjef over eget liv:

Treningssentrene er fulle av menn og damer over 60 år som trener minst like ofte som de under 30 år. Med andre ord; 60 har blitt det nye 30. Men i et samfunn som i stadig blir mer digitalisert, så ser vi at mange eldre faller ut av den digitale verdenen. Vi kjøper flybilletter på nett, betaler regninger på mobilbanken og ser filmer på Netflix. For mange, er dette lite aldersvennlig. Dette er reelle utfordringer som mange unge kan hjelpe de eldre med.

Høyre ser på reelle løsninger på reelle utfordringer for reelle mennesker. Enkeltindividet skal være sjef over eget liv, og ingen ideologi skal trumfe over enkeltindividet.

Det er derfor trist å lese om hjelpepleieren som gråt når Einar (88) mistet omsorgstilbudet som han selv hadde betalt for. Einar var storfornøyd med hjelpen han mottok, og som han tross alt hadde betalt for selv. Men neida, her skulle kommunen bestemme over livet til Einar. Kommunen, som er styrt av Arbeiderpartiet, skulle nemlig kjøpe opp de private tjenestene, uten å faktisk spørre de eldre om hvorvidt de ønsket det eller ikke. Igjen, ble ikke verdigheten for de eldre prioritert.

Fremfor å kjøpe opp private barnehager og sykehjem, så er vi er heller opptatt av å finne løsninger på hverdagslige utfordringer. Vi skal heller bruke pengene på å styrke de kommunale tjenestene.

Vi skal lytte til utfordringene som de eldre opplever. Menneskene er vårt politiske kompass, og vi lar oss neppe styre av en ideologi.