Debatt

Trehusbebyggelsen i Øvrebyen har nasjonal verdi. Her sett fra Kongsvinger festning på slutten av 1800-tallet.
Trehusbebyggelsen i Øvrebyen har nasjonal verdi. Her sett fra Kongsvinger festning på slutten av 1800-tallet.

Hva er bygningsarven vår verdt?

Konservator Knut Ola Storbråten og avdelingsdirektør Mona Pedersen, Anno museum Kongsvingerregionen

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentenes holdning.

Kommunene i Kongsvingerregionen er invitert til å bli med på et spleiselag for å sikre bygningsarven i distriktet vårt. Toget går nå, og vi håper kommunene velger å bli med ombord.

Bygningsarven er en viktig del av kulturen i by og bygd. Den omgir oss og påvirker oss, og gir identitet samtidig som den skaper tilhørighet. Gamle bygg og kulturminner skaper bånd til historien og bevisstgjør oss i hva som kjennetegner vårt distrikt. I tillegg til å gi oss denne innsikten, bidrar et godt og aktivt bygningsvern til trivsel og bolyst. Å ta vare på gamle hus er dessuten mer bærekraftig enn å bygge nye. Bygningsarven i vår region er også verdifull i nasjonal målestokk: som trehusbebyggelsen i Øvrebyen, byggeskikken knytta til jordbrukslandskapet langs Glomma, for ikke å snakke om de særegne skogfinske kulturmiljøene.

Hvorfor er det da slik at midlene som bevilges til bevaringstiltak i Kongsvingerregionen fra Kulturminnefondet ligger langt under gjennomsnittet i Innlandet ellers?

En god mulighet til økonomisk hjelp for eiere av eldre bebyggelse er nettopp Kulturminnefondet på Røros. Gjennomsnittlig tildeling for kommuner i Innlandet fra fondet de siste 20 årene er nær 4 millioner kroner, mens kommunene i Kongsvingerregionen ligger 1,6 millioner under dette snittet. Denne triste statistikken må vi jobbe for å rette opp.

En søknad til Kulturminnefondet kan gi et betydelig bidrag til et aktuelt prosjekt, forutsatt at tiltakene er godt prosjektert og argumentert for. Her kan råd fra en bygningsvernrådgiver spille en avgjørende rolle: En bygningsvernrådgiver er en uavhengig tjeneste til offentlige og private eiere av verneverdige bygg og kulturminner som gir kvalifiserte råd og kostnadsoverslag på konkrete tiltak. Rådgiveren bidrar til god dialog mellom eiere og forvaltningen, og saksbehandlingen blir mer effektiv fordi sakene er godt belyst. Erfaring fra andre steder som har prøvd ut ordningen, viser at den også bidrar til å skape et lokalt marked for håndverkere med antikvarisk kompetanse. Sist, men ikke minst bidrar ordningen til å finansiere prosjekter gjennom å gi råd om hvor man kan få finansiell hjelp til realiseringen av prosjektet. Dette er en tjeneste som virker!

Kommunene i Kongsvingerregionen har mottatt en invitasjon om å bli med på en pilotordning hvor Innlandet fylkeskommune og Anno museum allerede har finansiert opp 70 prosent av en stilling som bygningsvernrådgiver i regionen. Kommunene Kongsvinger, Grue, Åsnes, Eidskog, Nord-Odal og Sør-Odal er invitert med på en spleis om de siste 30 prosentene. Vi vet at behovet er stort, noe vi ser i kommunenes planarbeid for kulturminner, så vel som i de henvendelsene som kommer til museet, men som vi har begrenset kompetanse og kapasitet til å bistå per i dag.

Alt ligger nå til rette for å gi bygningsarven i Kongsvingerregionen et løft, og vi oppfordrer kommunene til å gripe denne muligheten.

Powered by Labrador CMS