Debatt

Arbeidsklærne er på, sier fylkesordførerkandidat, Hanne Alstrup Velure, og 2.kandidat, Joakim Ekseth, for Innlandet Høyre.

Høyre vil ha hendene på rattet i fylkeskommunen

Hanne Alstrup Velure

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens holdning.

Fylkesordførerkandidat for Innlandet Høyre.

Det betyr noe hvem som styrer fylkeskommunen. Folk bor i en kommune og er mest opptatt av denne og nasjonal politikk. Men Innlandet fylkeskommune bruker årlig 7,8 milliarder kroner på videregående skoler, veier, kollektivtrafikk, tannhelse, kultur, nærings- og samfunnsutvikling. Fylkeskommunen er også høringsinstans på kommunale planer og på nasjonal politikk.

Politikk handler om prioritering. Knapt halve fylkesbudsjettet går til videregående skoler. En tredjedel går til veier og kollektivtransport. 3,5 prosent går til tannhelse og det samme til kultur. Under 3 prosent går til plan og miljø, samfunns- og næringsutvikling. Resten går i stor grad til administrasjon og finansielle disposisjoner.

Ressursbruken på videregående skole er svært viktig. Men kvalitet og ressursbruk henger ikke bestandig sammen. Noen ganger tvert imot. Når det blir for få elever på en skole betyr det at det ikke er nok elever til å fylle klassene på de linjer som elevene tilbys ved skolen. Det gir uforutsigbarhet for både elever og lærere på skolen på hva man faktisk får når skoleåret starter. Ungdommer i ulike deler av fylket får i realiteten derfor ikke samme tilbud og muligheter. At man heller ikke kan velge fritt mellom skolene gjør det enda verre. Høyre vil også derfor ha fritt skolevalg.

De siste ti årene har videregående skolestrukturen vært uendret til tross for sterkt fall i elevtallet. Antall elever vil fortsette å falle. Høsten 2022 vedtok fylkestinget med stemmene fra H, Ap, MDG, V og KrF en endringsprosess for «framtidig skolestruktur som sikrer bærekraftig dimensjonering, lokalisering og finansiering basert på nåværende og framskrevne elevtall. Forutsigbarhet, kvalitet og bredde i utdanningstilbudet, alternative opplæringsmodeller i samarbeid med arbeidslivet ….skal belyses i saken». Slik skal fylkeskommunen sikre gode rammevilkår for både elever, lærere og regionens næringsliv.

Innlandet har hele 7000 km fylkesvei. Med et alvorlig vedlikeholdsetterslep. «Ekstremvær» ser ut for å ha blitt en ny normal. Innlandet er ikke bygget for enorme vannmengder, noe som vises tydelig etter at «Hans» har herjet her et par uker. Innlandet fylkeskommune er selvassurandør, rett og slett fordi en veiforsikring er ekstremt kostbar. Derfor er det heller ikke umiddelbar finansiering på plass når Tretten bru falt ned eller til betaling av det omfattende rydde- og reparasjonsarbeid etter den nylige flommen. Det går nå på trafikksikkerhet og rammevilkår for innbyggere og næringslivet løs!

Ett er sikkert: Det er ikke penger til alt. Dess mindre penger dess tøffere prioriteringer. Innlandet Høyre er klar til å ta de grepene som må tas for å få både bedre kvalitet og bredde i videregående skoletilbudet og å få mer ressurser til veivedlikehold.

Som premissgiver for kommuner og næringsliv via rollen som høringsinstans og regional utviklingsaktør, betyr det mye hvordan fylkeskommunen prioriterer pengebruken. Det er ofte avgjørende hvordan fylkeskommunens generelle holdning til kommuner og næringsliv er. Spiller man på lag med og støtter kommunene og næringslivet eller blir man et trøblete forvaltningsledd som oppleves som en bremsekloss og irriterende hindring å passere.

Høyre er tydelige på at vi vil være kommunenes og næringslivets beste venn. Vi skal være et JA-fylke som lytter til våre lokalsamfunn – både lokalpolitikere og innbyggere for øvrig.

Sammen får vi til mer enn hver for seg - for Innlandet!

Powered by Labrador CMS