Helst vil jeg, som trolig de fleste, å dauva med skoa på

Jeg vil fortelle en liten historie. Jeg er snart 50 år og er en av de helseministeren prater til når det gjelder å planlegge for egen alderdom.

Med min familie bor jeg i et hus inne på Finnskogen fra 1920. Opprinnelig var det ikke innlagt vann, men det ble funnet plass til et bad i 2. etasje senere. Trappa opp dit er av den gamle typen og det har vist seg både kostbart og krevende å finne en annen trappeløsning på grunn av plass. Soverom er også i 2. etasje. Selvsagt kan huset bygges om eller bygges til. Det har jeg allerede sett på mulighetene for. Men kan jeg møte alderdom og mulige helseutfordringer her?

Helst vil jeg, som trolig de fleste, å dauva med skoa på. Men i mange tilfeller så blir helsa redusert før det skjer. Jeg kan aldri tenke meg at jeg inn i alderdommen ønsker meg bosted i sentrum. Jeg trives på skogen.

Jeg vet det er mange som har det akkurat slik, og som også har ønsket om å bevare sin stedstilknytning så lenge det er mulig. Undersøkelser viser at de fleste seniorer ønsker seg til en lettstelt bolig i nærheten av nærmeste tettsted når behovet melder seg.

Men skal vi få til det så mener jeg at kommunen og det offentlige er nødt til å bidra. Forslaget presentert av Eldrerådet og Roverud pensjonistforening er et godt forslag. Og hvorfor ikke ta det litt lengre?

Gode aldersvennlige leiligheter med det du trenger, og samtidig bygge fellesrom, som gir det sosiale i tillegg med rom for aktivitet?

Selv med litt helsemessige utfordringer vet jeg at de fleste ønsker et aktivt liv. Det å kjenne at man er viktig og bidrar løfter oss, uavhengig av alder. Hva med at man har rom for å ha felles måltider og ansvaret for det kan ligge hos de som liker å lage mat? Alle husker bestemors kjøttkaker, og stoltheten av å servere mat hvor folk blir salige i blikket. De som har lyst kan stelle i hagen, fellesområder trenger vedlikehold, treningskompisen er kanskje i leiligheten litt borti gangen. Man kan ha filmkvelder, dans også videre. Kanskje en ny romanse er på gang? Dette handler om livskvalitet. Hvor mye er ikke dette verdt?

Men det må være økonomisk overkommelig for den enkelte. Og skal vi få til det så mener jeg det offentlige må bidra.

I andre enden er jeg sikker på at dette også vil være økonomisk gunstig for kommunen og det offentlige; det vil si deg og meg…