Glåmdalens identitet trues av fylket

Fylkeskommunen foreslår å stanse støtten til Teater i Glåmdal (TiG) fra 2024. Dette vil medføre at teatret må legge ned. Kanskje mener fylkeskommunen at TiG ikke har skapt godt nok teater, kanskje er det for dyrt å drifte TiG, eller kanskje er ikke TiG viktig nok?

Hvis fylkeskommunen mener at kvaliteten på TiGs teaterproduksjoner er for dårlig, bør det argumenteres godt for siden rapporten om Teater i Glåmdal var meget positiv til videre drift. Hvis det er selve driftsformen som er grunnen, burde dette kunne løses og evt. endres gjennom dialog.

Hvis det handler om pengeinnsparinger har sikkert fylkeskommunen mange argumenter for at andre prosjekter skal prioriteres, men hvis man f.eks. setter lokal kultur opp mot sykehus el.lign. blir argumentasjonen pinlig. Man forventer saklige argumenter hvis en kulturinstitusjon skal nedlegges. TiG har ca. 3 prosent av budsjettet til fylkeskommunens kulturinstitusjoner, og det er enkelt å se på TiGs nettside hvor mye teater som er skapt ut av disse pengene i de sju kommunene Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger, Eidskog, Sør-Odal og Nord-Odal. Etter en pandemi, hvor kulturen fortsatt har det vanskeligere enn de fleste andre bransjer, virker avviklingen av TiG spesielt umusikalsk.

Hvis argumentet er at TiG «ikke er viktig nok» må man være særdeles presis i kommunikasjonen fordi det fort kan tolkes som at «lokal kultur ikke er så viktig».

Lokal kultur skapes av lokale krefter for folk som bor i lokalområdene. Lokalskapt kultur skaper lokal identitet. Identitet er viktig. Identitet i lokalsamfunn er spesielt viktig. Den fins verken på de store norske eller internasjonale TV-kanalene. Nasjonale turneer dekker heller ikke dette behovet. Ei heller kjente politikere eller foredragsholdere som forteller lokalbefolkningen hvordan det er hos dem. Stemmene må komme fra grasrota, og grasrota trenger næring. Samspillet mellom grasrota og det nasjonale/internasjonale er fruktbart, så sant grasrota eksisterer.

Det er ingen tvil om at Glåmdalens identitet vil bli forringet hvis TiG legges ned. Man tar seg i å lure på om fylkeskommunen har tenkt over dette. Identitet skaper selvforståelse, som igjen skaper relasjoner, som igjen skaper gruppeidentitet. Gjennom å forstå hvem man er som gruppe, kan man igjen forstå hvem andre grupper er. Dette er midt i kjernen på TiGs virksomhet.

Forestillingen om kirkebrannen i Grue er ett av mange eksempler på hvordan TiG bidrar til identitetsbygging. Det er lett å nevne flere produksjoner, som f.eks. Våler 1000 år, Årringer, Erika fra Øvrebyen, Å sette vinger på en stein (Hans Børli). Listen er lang også på barne- og ungdomssiden.

Noen vil mene at idrett, sangkor, matkurs, skiturer eller jakt og fiske er nok som identitetsbygger. Jeg er uenig. Forestilling om kirkebrannen fortalte Grue-befolkningen om noe dypere: Identitet gjennom liv og død. Derfor er Teater i Glåmdal viktig.

Kirkebrannen medførte en lovendring om at alle kirkedører skulle slå utover. Fylkeskommunen bør fortsette med å holde døra åpen for Teater i Glåmdal.