Debatt

Folket er Norges gullgruve

Sadug Alfeli

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens holdning.

Evt info om debattanten

Norge er landet jeg har forelsket meg i, landet som ga meg behandling når psyken ødela meg. Landet som ga meg skolegang og lekser. Norge, landet som fikk meg til å leke med vannpistoler, fremfor håndgranater. Landet som ga meg Lånekassen som 18- åring, fremfor krig og søvnløse netter. Men landet har ingen betydning uten folket. Det er du og jeg som utgjør landet Norge, og vi er Norges gullgruve. Dét må feires.

Generasjonene før deg har kjempet kampene som gir oss dèt Norge vi kjenner til i dag. Tidligere generasjoner har kjempet for menneskerettigheter, valgfrihet, stemmerett for kvinner. Tillit er også et viktig begrep. Tilliten banken har for at du kan låne penger, tilliten til rettssystemet, lovene og løftene. I mange land kan du ikke stole på din egen nabo, for du vet aldri når vedkommende vil deg uvel. Du kan i hvert fall ikke stole på politikerne og bankmennene, for de er korrupte. Svaret blir å låse seg hjemme. Et ensomt liv? Ja. Heller et ensomt liv, enn et liv ødelagt av politikere som lover deg rettigheter, men gir deg heller sult og krigsforbrytelser.

En annerledes nordmann

Året 2018 fikk jeg reist til Irak, hvor min elskede mor fikk sett sin far etter 22 år, gitt ham en klem. Reisen gjorde inntrykk på meg. Det var da jeg forsto hvor mye Norge betyr for meg, for min identitet og tilhørighet. Irakerne pratet høyt, snakket om islam, kastet søpla ute i gatene, spiste dadler av naboens hage, og gjorde narr av min aksent og væremåte. Aldri hadde jeg følt meg så ensom. Ensom som følge av annerledesheten min. Jeg forsto at jeg ble sett på som et kinderegg; hvit innvendig, men mørk utenfor.

Når jeg skriver om dette, ser jeg ut av vinduet, der en dame går tur med hunden sin. Grunnloven av 1812 var ikke laget for denne damen. Kvinnene var ikke sett på som «norske borgere» engang, kunne ikke stemme eller delta i politikken. Mennene som skrev grunnloven, døde i den den tro om at kvinnene ikke skulle være «norske borgere» resten av Norges historie. Heldigvis ble det ikke sånn. Generasjonene som vokste opp etter 1812 tok et valg om å fjerne jødeparagrafen, gi kvinner muligheten til å stemme, og gi homofile muligheten til å inngå likekjønnede ekteskap.

Fra stemmerett til valgmuligheter

Generasjonene som vokser opp må få muligheten til å ta selvstendige valg for sitt eget liv. De må få muligheten til å velge skolen de ønsker å gå på, sykehjemmet de ønsker å bo på, legen de ønsker å besøke. I dag er det ikke sånn. Samfunnet er ensidig, bærer preg av titalls år med sosialistisk retning. Når jeg ønsket å bytte vidergående fra Øvrebyen til Skarnes, så fikk jeg ikke lov. Strenge lovkrav medførte at jeg måtte tilbringe ett år på en skole jeg ikke ønsker å gå på; Øvrebyen. Hva skulle jeg med stemmeretten, når jeg ikke engang fikk velge skolen jeg ønsket å gå på? Året etter fikk jeg lov til å gå på Skarnes videregående, etter at fastlegen skrev et langt brev om at jeg ikke trivdes på Øvrebyen. Jeg kan ikke være den eneste som har følt på en sånn avmakt. Derfor stemte jeg på Høyre ved stortingsvalget i 2021. Høyre er partiet som tillater elever å velge skolen som passer best for den enkelte.

La oss heie frem ulikheten, tillate mer mangfold av helsetilbud, åpne for fritt skolevalg, og gi folket en reell valgmulighet. En mangfoldig befolkning, trenger et mangfoldig tilbud.

Powered by Labrador CMS