Debatt

Paal Øieren, styreleder for Nasjonalforeningen for folkehelsen Innlandet.

Bare forskning kan stoppe demens

Paal Øieren

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens holdning.

Styreleder i Nasjonalforeningen for folkehelsen Innlandet

Ingen ønsker å få demens, men stadig flere vil rammes i årene som kommer, ettersom vi blir flere eldre i befolkningen.

 I dag har over 100 000 mennesker i Norge demens, og tallet øker hvert år. Om tjue år vil dobbelt så mange ha alzheimer eller en annen demenssykdom, dersom vi ikke lykkes med å finne utsettende eller kurerende behandling. I Innlandet fylke øker forekomsten fra 8 900 til 15 500 ifølge Demenskartet

 Demens rammer først og fremst eldre, men også yngre kan få demens, og minst 2 000 mennesker i Norge under 65 år er rammet. Uansett alder er demens er vond sykdom å få, både for den som selv er syk og for familie og venner rundt. Pårørende har en stor belastning og pårørendes innsats er beregnet å være like stor som den offentlige demensomsorgen. Totalt koster demens det norske samfunnet over 100 milliarder årlig. 

Til å være en sykdom som er så vond og krevende, både for enkelte og for samfunnet som helhet, gjør vi alt for lite for å stoppe utviklingen. Det trengs mer forskning. Bare forskning kan stoppe demens. Selv om det er over hundre år siden Alzheimers sykdom først ble beskrevet, vet vi fremdeles altfor lite om årsaker, sykdomsutvikling og mulig behandling. Internasjonalt forskes det tolv ganger så mye på andre områder som kreft og hjerte- og karsykdom som på demens. 

 Nå er det demensforskningens turI disse dager pågår Nasjonalforeningens Demensaksjon, og våre medlemmer og skoleelever går med bøsse for å samle inn midler til forskningen og lokal innsats for alle som er berørt av demens. På samme måte som det har tatt lang tid før forskningen på kreft og andre sykdommer startet opp før de store resultatene kom, vil det også ta tid for demensforskningen. 

 Demensforskningen er et ganske ungt forskningsområde, sammenlignet med en del andre medisinske områder, men de siste årene har det begynt å komme resultater, både når det gjelder å stille tidlig diagnose og mulig behandling. 

 Det er fremdeles mye vi ikke vet, og mye å lære, før vi kan tilby demenssyke like god behandling som andre pasientgrupper. I Norge har vi noen av de beste demensforskningsmiljøene i verden. De bør vi satse på. Det er heller ingen tvil om behovet, både på individuelt nivå og for samfunnet. I denne dugnaden kan vi alle bidra. Ta godt imot bøssebærerne!

Powered by Labrador CMS