Atomkraft: Hver middag fører til en dødelig dose avfall

Glåmdalen brukte forsiden og to sider inni avisa 5. august pluss én side 8. august på den virkelighetsfjerne idéen om å bygge atomkraftverk på Slobrua i Sør-Odal. Naturvernforbundet er fortsatt imot atomkraft.

 Helomvendingen

Professor Hannes Alfvén var opprinnelig talsmann for atomkraft og styremedlem i det halvstatlige AB Atomenergi som virket for å innføre atomkraft i Sverige. I 1970 mottok han nobelprisen i fysikk. Imidlertid gjorde han helomvending og ble en høyprofilert motstander av atomkraft allerede før atomulykkene i Harrisburg (1979), Tsjernobyl (1986) og Fukushima (2011).

 Hva var det som fikk fysikkprofessoren til å endre standpunkt? Jo, han fant ut at når en familie lager middag hjemme på komfyren ved hjelp av strøm fra et atomkraftverk, produseres det en dødelig dose radioaktivt avfall i atomkraftverket.

 Palme tapte atomvalget

Nobelprisvinner Alfvén fungerte som rådgiver for Torbjörn Fälldin, Centerpartiets leder, som ble sterkt imot atomkraft. Øverst på den politiske agendaen sto atomkraft da Fälldin duellerte mot den sosialdemokratiske atomkrafttilhengeren Olof Palme om statsministerposten ved riksdagsvalget i 1976. Det endte med at Fälldin ble den første borgerlige statsministeren på 40 år i Sverige.

 Feighet

Hele 25 reaktor var blitt foreslått, 6 var i drift, 4 klare til å tas i bruk og 2 under bygging da folkeavstemningen ble avholdt i 1980. Alle alternativene gikk ut på å avvikle atomkraften, enten innen 10 år eller seinere. Atomkrafttilhengerne var så feige at de – ett år etter atomulykken i Harrisburg – ikke turte å ha et avstemningsalternativ som ikke innebar avvikling.

 Feilkonstruksjon

I de 5 første årene etter folkeavstemningen ble 6 nye reaktorer tatt i drift. Riksdagen vedtok i 1997 å nedlegge de 2 reaktorene i Barsebäck etter mange protestmarsjer, flere uhell og midlertidig inndragning av driftstillatelsene på grunn av feilkonstruerte nødkjølesystemer. Kraftselskapene nedla 4 andre reaktorer fordi de var ulønnsomme.

 Avviklingsbløff

I dag er 6 reaktorer i drift, like mange som ved folkeavstemningen. De får være i drift ut levetida, det vil si til ut på 2040-tallet – minst 60 år etter folkeavstemningen. Konklusjonen er at avviklingen har vært en bløff.

 Reaktorfritt Tyskland

Fysikeren og atomkrafttilhengeren Angela Merkel var forbundskansler og leder av det tradisjonelt atomkraftvennlige kristendemokratiske partiet CDU. Etter atomulykken i Fukushima dunket hun likevel igjennom at alle atomreaktorene i Tyskland skulle legges ned. Umiddelbart ble 8 av 17 reaktorer nedlagt, og de 3 siste ble nedlagt i april i år.

 Å elske risiko

Hvis vi hadde hatt atomkraft da atomulykken i Fukushima skjedde, er det et åpent spørsmål om Norge hadde valgt Tysklands eller Sveriges vei. Om man skal være tilhenger av atomkraft, er det absolutt en fordel å elske risiko – både teknisk, økonomisk og politisk.

 Energisparing

Den regjeringsoppnevnte energikommisjonen uttaler at det må være et mål å spare 20 milliarder kilowattimer strøm i 2030. Dette tilsvarer den årlige strømproduksjonen fra 6 reaktorer av typen Oskarshamn 1. Energikommisjonen går ikke inn for atomkraft i Norge.

 Naturvernforbundets landsmøte vedtok i april 2022 at atomkraftverk ikke må bygges i Norge fordi strømproduksjonen og avfallet utgjør stor fare for miljø og mennesker. Dette er fortsatt et meget fornuftig standpunkt.