KRONIKK
Ordfører Eli Wathne.
Foto: Øystein Engh
Ambisjoner for Kongsvinger
Eli Wathne
Ordfører, Kongsvinger (H)
Må politikken
i det lokale rådhuset gjenspeile de mer steile frontene på Stortinget eller i
verdenspolitikken for å fatte de beste beslutningene for kommune og region? Er
det slik at kommuner med dyp uenighet mellom administrasjon og politisk ledelse
er de best styrte? I så tilfelle må nok dagens ledelsesteori skrives kraftig
om. For virksomheter som lykkes er ofte virksomheter med høy grad av
medvirkning i beslutningsprosessene, og der man lytter og leder fremfor å diktere.
Kongsvinger kommune har de tre siste årene gjort det svært godt på
kommunebarometeret og rangeres blant de 15-20 prosent beste kommunene på kvalitet i
tjenestene.
I Kongsvinger
har vi et godt politisk klima med kommunestyrerepresentanter som er mer opptatt
av å finne frem til gode løsninger for innbyggerne enn å kun vinne billige
politiske poeng. Min påstand er at det gir handlekraft, det gir forankring og
det gir kontinuitet over kommunestyreperioder. Gjennom politisk arbeid i og
mellom komite-, formannskap- og kommunestyremøter, finner vi frem til løsninger
som flere partier kan slutte seg til. Det var en viktig forutsetning for
samarbeidet som vi i Høyre inngikk sammen med SP, FrP, KrF, V og MDG i 2019 at
vi nettopp skulle finne frem til brede forlik der det var mulig. Også med de andre
partiene. Derfor inviterte vi også de med på vårt budsjettforslag for 2023.
En trang
kommuneøkonomi betyr at vi må prioritere tøft fremover, ikke minst for å kunne
investere i flere sykehjemsplasser de neste årene. Det er ikke rom i
budsjettene for alle de politiske hjertesaker som nå vil komme på løpende bånd
inn mot valget. Stø kurs og å få løst samfunnsoppdraget er det som må gjelde
når signalene fra regjeringen og Stortinget er at vi må stramme inn livremmen –
også i kommune-Norge. Kanskje grått og kjedelig for noen, men trygt og
forutsigbart for de som trenger kommunale tjenester aller mest. Derfor arbeider
vi etter kommunestyrets vedtatte strategi. Derfor gir vi våre viktigste
politiske styringssignaler og justeringer i den årlige budsjettbehandlingen
gjennom økonomiske rammer og verbalforslag med ny politikk. Det gir
administrasjonen en bedre mulighet til å gjennomføre de oppgavene vi pålegger
dem og ikke minst å gi oss politikere god styringsinformasjon.
Kongsvingerregionen
har de siste årene fått mye oppmerksomhet fra andre regioner og vi får stadig
oftere besøk fra de som vil lære fra oss. For å sitere Trond Hagerud,
administrerende direktør i Mapei da vi var på et møte om mulighetene for å bli
fast sted for innspilling av Forræder nå nylig: «Kongsvingerregionen fremstår
nå som en handlekraftig region.» En viktig forutsetning for handlekraft er at
vi har eierskap til våre utfordringer og ikke minst løsningene.
Kongsvinger
trenger flere arbeidsplasser. Vi har fått lite drahjelp fra regjeringen med
tanke på offentlige arbeidsplasser. Med lokaliseringen av Oslo fengsel kunne man
ha vist at man ville satse på Kongsvinger og vår region. Det gjenstår å se om
Trygve Slagsvold Vedum som finansminister vil flytte flere statistikkområder og
arbeidsplasser til SSBs avdeling i Kongsvinger.
Derfor er det
nesten litt paradoksalt at laksenæringen, næringen dagens regjering stikker
kjepper i hjulene for, har sett at Kongsvinger er verd å satse på. I fjor
startet First Seafood opp laksefileteringsfabrikk på Siva. De er i dag rundt 50
ansatte og forventer å nå milliardomsetning i løpet av 2023. Dermed har også denne
ordføreren blitt opptatt av lakseskatt, fordi den rammer vårt næringslivs
vekstmuligheter. Og for ordens skyld, næringen er med på å gi mer tilbake til
fellesskapet, men ordningen slik den nå er utformet, rammer ikke bare de
såkalte laksebaronene, men også leverandører og foredlingsindustri. First
Seafood er tydelige på at det ikke hadde blitt noe laksefabrikk i Kongsvinger
hadde regjeringens forslag kommet for to år siden.
Dersom vi
ønsker vekst og utvikling, må vi spille på lag med de som skaper
arbeidsplasser, ikke gjøre det vanskeligere. I fjor ble Kongsvinger kommune
nominert til årets vertskapskommune for næringslivet. Kommunen har gjennom
flere år satset offensivt på næringsutvikling gjennom Klosser Innovasjon, og i
fjor forlenget vi avtalen med nye år. Langsiktighet gir resultater.
Også innenfor
utdanning satser kommunen. Høyre vil alltid arbeide for at Kongsvingerskolen
skal gi muligheter for alle, uavhengig av bakgrunn. Vi er ambisiøse på våre
barn og unges vegne og vil alltid ha fokus på kvalitet i skolen. Derfor
prioriterer vi skole og oppbygging av utdanningstilbud. For i 2011 var
høgskoletilbudet i Kongsvinger nær ved å bli lagt ned. En snuoperasjon var
nødvendig, og med drahjelp fra Solbergregjeringen, fikk vi nye studier innenfor
digitalisering og bærekraft samtidig som vi lokalt fant en løsning som gjorde
at høgskolen fikk nye, moderne lokaler med god synlighet i bybildet. Antallet
studenter har økt fra 200 til over 900. I fjor åpnet forskningssenteret CREDS,
et forskningssenter innenfor bærekraft og digitalisering, finansiert i et
partnerskap mellom kommuner, fylkeskommunen, næringsliv og Høgskolen i
Innlandet.
I valgkampen
ble det lovet økt satsing på Kongsvinger som høgskoleby fra regjeringspartiene,
men enn så lenge så har dette forblitt uinnfridde valgkampløfter. Vi har verken
fått nye studier eller formell høgskolestatus. Kongsvinger kommune har derimot
i flere år gitt årlig støtte til høgskolestiftelsen for at de skal kunne
fortsette arbeidet med å videreutvikle det lokale utdanningstilbudet. For dette
handler om at også vi i Kongsvinger skal ha tilgang til læringsmuligheter hele
livet, uavhengig om det er på grunnskole, videregående skole, fagskole eller fag
på høgskolenivå.
Men det er
ikke bare ungdom og de i yrkesaktiv alder som skal ha muligheten for gode liv.
Vi blir stadig flere eldre. De siste årene har kommunen satset på hjemmebaserte
tjenester slik at alle skal ha mulighet til å bo hjemme så lenge det oppleves
trygt og godt. Samtidig skal det være ledig sykehjemsplass når det er den
riktige løsningen. Derfor skal vi bygge ut sykehjemskapasiteten i Kongsvinger
de neste årene og første prosjekt ut er Holttunet med 13 nye plasser. Så får vi
håpe at regjeringen tar til fornuft og bidrar med nødvendig statlig
medfinansiering. Ellers vil kommunens handlingsrom bli dramatisk svekket de
neste årene.
Kongsvinger
kommune skal være mye for de som trenger det mest. Men Kongsvingersamfunnet er
så uendelig mye mer enn kommunale tjenester. Samarbeidet med lag og foreninger
er viktig. Derfor bidrar Kongsvinger med gratis hall- og baneleie for
organiserte aktiviteter for barn og ungdom, kontingentstøtte og gratis utstyr
gjennom BUA og flere tilskuddsordninger., også egne tilskuddsmidler for grender
og tettsteder. Alle skal ha muligheter til et aktivt og sosialt liv - hele
livet. I denne perioden har vi sammen med frivilligheten fått på plass Seniorsenteret.
Og jammen har ikke gode krefter sørget for at vi nå har fått demenskor!
Selv om vi
lever i en spesiell tid der regjeringen trår så hardt på bremsene at vi nærmest
går i revers på mer enn regionreform, er det viktig at vi får til utvikling og
vekst og bygging av et godt og trygt samfunn for alle i Kongsvinger. Da må vi
eie problemene og ta tak i dem. Og det gjør vi best sammen. Alle sammen.