KRONIKK

Ordfører Eli Wathne.
Ordfører Eli Wathne.

Ambisjoner for Kongsvinger

Eli Wathne

Ordfører, Kongsvinger (H)

Må politikken i det lokale rådhuset gjenspeile de mer steile frontene på Stortinget eller i verdenspolitikken for å fatte de beste beslutningene for kommune og region? Er det slik at kommuner med dyp uenighet mellom administrasjon og politisk ledelse er de best styrte? I så tilfelle må nok dagens ledelsesteori skrives kraftig om. For virksomheter som lykkes er ofte virksomheter med høy grad av medvirkning i beslutningsprosessene, og der man lytter og leder fremfor å diktere. Kongsvinger kommune har de tre siste årene gjort det svært godt på kommunebarometeret og rangeres blant de 15-20 prosent beste kommunene på kvalitet i tjenestene.

I Kongsvinger har vi et godt politisk klima med kommunestyrerepresentanter som er mer opptatt av å finne frem til gode løsninger for innbyggerne enn å kun vinne billige politiske poeng. Min påstand er at det gir handlekraft, det gir forankring og det gir kontinuitet over kommunestyreperioder. Gjennom politisk arbeid i og mellom komite-, formannskap- og kommunestyremøter, finner vi frem til løsninger som flere partier kan slutte seg til. Det var en viktig forutsetning for samarbeidet som vi i Høyre inngikk sammen med SP, FrP, KrF, V og MDG i 2019 at vi nettopp skulle finne frem til brede forlik der det var mulig. Også med de andre partiene. Derfor inviterte vi også de med på vårt budsjettforslag for 2023.

En trang kommuneøkonomi betyr at vi må prioritere tøft fremover, ikke minst for å kunne investere i flere sykehjemsplasser de neste årene. Det er ikke rom i budsjettene for alle de politiske hjertesaker som nå vil komme på løpende bånd inn mot valget. Stø kurs og å få løst samfunnsoppdraget er det som må gjelde når signalene fra regjeringen og Stortinget er at vi må stramme inn livremmen – også i kommune-Norge. Kanskje grått og kjedelig for noen, men trygt og forutsigbart for de som trenger kommunale tjenester aller mest. Derfor arbeider vi etter kommunestyrets vedtatte strategi. Derfor gir vi våre viktigste politiske styringssignaler og justeringer i den årlige budsjettbehandlingen gjennom økonomiske rammer og verbalforslag med ny politikk. Det gir administrasjonen en bedre mulighet til å gjennomføre de oppgavene vi pålegger dem og ikke minst å gi oss politikere god styringsinformasjon.

Kongsvingerregionen har de siste årene fått mye oppmerksomhet fra andre regioner og vi får stadig oftere besøk fra de som vil lære fra oss. For å sitere Trond Hagerud, administrerende direktør i Mapei da vi var på et møte om mulighetene for å bli fast sted for innspilling av Forræder nå nylig: «Kongsvingerregionen fremstår nå som en handlekraftig region.» En viktig forutsetning for handlekraft er at vi har eierskap til våre utfordringer og ikke minst løsningene.

Kongsvinger trenger flere arbeidsplasser. Vi har fått lite drahjelp fra regjeringen med tanke på offentlige arbeidsplasser. Med lokaliseringen av Oslo fengsel kunne man ha vist at man ville satse på Kongsvinger og vår region. Det gjenstår å se om Trygve Slagsvold Vedum som finansminister vil flytte flere statistikkområder og arbeidsplasser til SSBs avdeling i Kongsvinger.

Derfor er det nesten litt paradoksalt at laksenæringen, næringen dagens regjering stikker kjepper i hjulene for, har sett at Kongsvinger er verd å satse på. I fjor startet First Seafood opp laksefileteringsfabrikk på Siva. De er i dag rundt 50 ansatte og forventer å nå milliardomsetning i løpet av 2023. Dermed har også denne ordføreren blitt opptatt av lakseskatt, fordi den rammer vårt næringslivs vekstmuligheter. Og for ordens skyld, næringen er med på å gi mer tilbake til fellesskapet, men ordningen slik den nå er utformet, rammer ikke bare de såkalte laksebaronene, men også leverandører og foredlingsindustri. First Seafood er tydelige på at det ikke hadde blitt noe laksefabrikk i Kongsvinger hadde regjeringens forslag kommet for to år siden.

Dersom vi ønsker vekst og utvikling, må vi spille på lag med de som skaper arbeidsplasser, ikke gjøre det vanskeligere. I fjor ble Kongsvinger kommune nominert til årets vertskapskommune for næringslivet. Kommunen har gjennom flere år satset offensivt på næringsutvikling gjennom Klosser Innovasjon, og i fjor forlenget vi avtalen med nye år. Langsiktighet gir resultater.

Også innenfor utdanning satser kommunen. Høyre vil alltid arbeide for at Kongsvingerskolen skal gi muligheter for alle, uavhengig av bakgrunn. Vi er ambisiøse på våre barn og unges vegne og vil alltid ha fokus på kvalitet i skolen. Derfor prioriterer vi skole og oppbygging av utdanningstilbud. For i 2011 var høgskoletilbudet i Kongsvinger nær ved å bli lagt ned. En snuoperasjon var nødvendig, og med drahjelp fra Solbergregjeringen, fikk vi nye studier innenfor digitalisering og bærekraft samtidig som vi lokalt fant en løsning som gjorde at høgskolen fikk nye, moderne lokaler med god synlighet i bybildet. Antallet studenter har økt fra 200 til over 900. I fjor åpnet forskningssenteret CREDS, et forskningssenter innenfor bærekraft og digitalisering, finansiert i et partnerskap mellom kommuner, fylkeskommunen, næringsliv og Høgskolen i Innlandet.

I valgkampen ble det lovet økt satsing på Kongsvinger som høgskoleby fra regjeringspartiene, men enn så lenge så har dette forblitt uinnfridde valgkampløfter. Vi har verken fått nye studier eller formell høgskolestatus. Kongsvinger kommune har derimot i flere år gitt årlig støtte til høgskolestiftelsen for at de skal kunne fortsette arbeidet med å videreutvikle det lokale utdanningstilbudet. For dette handler om at også vi i Kongsvinger skal ha tilgang til læringsmuligheter hele livet, uavhengig om det er på grunnskole, videregående skole, fagskole eller fag på høgskolenivå.

Men det er ikke bare ungdom og de i yrkesaktiv alder som skal ha muligheten for gode liv. Vi blir stadig flere eldre. De siste årene har kommunen satset på hjemmebaserte tjenester slik at alle skal ha mulighet til å bo hjemme så lenge det oppleves trygt og godt. Samtidig skal det være ledig sykehjemsplass når det er den riktige løsningen. Derfor skal vi bygge ut sykehjemskapasiteten i Kongsvinger de neste årene og første prosjekt ut er Holttunet med 13 nye plasser. Så får vi håpe at regjeringen tar til fornuft og bidrar med nødvendig statlig medfinansiering. Ellers vil kommunens handlingsrom bli dramatisk svekket de neste årene.

Kongsvinger kommune skal være mye for de som trenger det mest. Men Kongsvingersamfunnet er så uendelig mye mer enn kommunale tjenester. Samarbeidet med lag og foreninger er viktig. Derfor bidrar Kongsvinger med gratis hall- og baneleie for organiserte aktiviteter for barn og ungdom, kontingentstøtte og gratis utstyr gjennom BUA og flere tilskuddsordninger., også egne tilskuddsmidler for grender og tettsteder. Alle skal ha muligheter til et aktivt og sosialt liv - hele livet. I denne perioden har vi sammen med frivilligheten fått på plass Seniorsenteret. Og jammen har ikke gode krefter sørget for at vi nå har fått demenskor!

Selv om vi lever i en spesiell tid der regjeringen trår så hardt på bremsene at vi nærmest går i revers på mer enn regionreform, er det viktig at vi får til utvikling og vekst og bygging av et godt og trygt samfunn for alle i Kongsvinger. Da må vi eie problemene og ta tak i dem. Og det gjør vi best sammen. Alle sammen.

Powered by Labrador CMS