1. mai og bøller

Vi skal igjen markere 1. mai, arbeidernes internasjonale kampdag, i Kongsvinger. Dagen har vi markert siden 1890, da noen av de første arbeidertogene marsjerte med krav om åtte timers arbeidsdag. Arbeiderne måtte fortsette i tog i nesten tre tiår, før kravet ble innfridd og lovfestet. Siden har det fortsatt. Med rett til ferie, etablering av folketrygden, arbeidsmiljølov, lønn under sykdom, 37,5 timers arbeidsuke, yrkesskadelov, hovedavtaler og tariffavtaler – for å nevne noe. Mange tar det for gitt at vi har ordnede arbeidsforhold, men vi opplevde at arbeidstakernes rettigheter ble svekket med Høyre-regjering. Godt vi nå har en Arbeiderpartiledet regjering som verdsetter høy organisasjonsgrad og sterke fagorganisasjoner og som konstaterer at det er kjernen i den norske arbeidslivsmodellen.

For arbeiderbevegelsen har ideen om likeverd preget hele vår historie og utgjør kjernen i vårt samfunnsoppdrag. Selv om vi har fått til mye i Norge, blir vi utfordret av ekstreme holdninger og av ekstreme grupper som ikke deler våre verdier, men som heller mener at mennesker kan og skal rangeres etter kjønn, klasse, legning, tro eller etnisk bakgrunn. Vi i arbeiderbevegelsen deler ideen om at alle mennesker har samme verdi – at de ikke kan rangeres. Stadig flere, også utenfor arbeiderbevegelsen, forstår at dette er en riktig og viktig verdi. Det norske samfunnet, og ikke minst arbeiderbevegelsen, har smertelig erfart hvor farlig høyreekstremismen er, og hvilken skade den kan påføre oss. Det bringer meg over til bøllene. Under 1. mai markeringen i fjor, ble demonstrasjonstoget møtt av en nynazistisk gruppe på Rådhusplassen. Folk snudde ryggen til, Glommasvingen Janitsjar spilte for å overdøve bøllene. Og det virket. Ansvarlig redaktør i Mitt Kongsvinger skrev at «Bøllene bestemmer ikke».

1. mai er slettes ikke en dag der en nynazistisk gruppe skal få rope ut sine ytringer som handler om fremmedfrykt, intoleranse, rasisme og fascisme. Vi vet ikke om bøllene kommer i år, men min oppfordring til deg som er opptatt av likeverd, frihet, demokrati og solidaritet, er å ikke være passiv. Møt opp slik at vi er mange som kan snu ryggen til. Vi lar ikke bøllene bestemme.

Vi sees 1. mai!