Flere elevere fra Øvrebyen videregående skole fikk engasjere seg i miljøproblematikke. Her har Henrik Rambøl (16) (f.v.), Oskar Wang (16), Ole Herman Vårdal Olsen (16), Tina Moen (16) og Filippa Lindgren (16) lag en stand om energikilder.Foto: Marie Thue Humborstad
– Politikere hører ikke så mye på ungdom
Færre unge engasjerer seg i klima og miljø. Nedgangen skyldes følelsen av apati.
Klima-engasjementet blant unge synker, ifølge en rapport fra
Opinion. I 2020 svarte 47 prosent av de unge at de støttet og var engasjert i
spørsmål om miljøvern og klima. I 2023 har det falt ned til 31 prosent.
For kilma står fortsatt sentralt, da det ble satt ny
varmerekord i januar, for andre år på rad.
Det har også stått sentralt for elevene på Øvrebyen
videregåendeskole. Denne uken holdt de Bærekraft-messe på Kongsvinger ungdomsskole
(KUSK). De fikk tre dager på seg å lage en stand om et miljøproblem de skulle presentere,
hvor medelever og ungdomsskole elever kom innom.
Vanskelig å tenke fremover
En av gruppen besto av Henrik Rambøl (16), Oskar Wang (16),
Ole Herman Vårdal Olsen (16), Tina Moen (16) og Filippa Lindgren (16). De hadde
om ulike energikilder, og hva som egner seg for Kongsvinger.
Kun kreativiteten setter grenser når man lager stand om miljøet.Foto: Marie Thue Humborstad
Olsen og Moen syntes det er vanskelig å finne tid til å
engasjere seg, og tror dette er en av grunnene til at prosenten går ned.
– Vi er blitt mer avhengig av telefon, og blir nok
mer opphengt av andre ting. Ofte ting som ikke har med klima å gjøre akkurat
nå, forteller Moen.
Annonse
For Olsen er det vanskelig å tenke fremover, og at man er
mer fokusert på det som skjer akkurat nå.
– Det blir nok noen endringer i løpet av min
levetid, men ikke så store at jeg må ta aktive valg i hverdagen. Jeg er ganske dårlig
til å tenke på fremtidige barnebarn og de neste generasjonene, sier Olsen.
Det blir vist til at de unge føler at de ikke blir hørt, og
sitter med en følelse av apati. Unge har dermed gått over til et passivt
engasjement, hvor klimabevisste valg blir gjort i privaten.
Hører ikke mye på ungdom
De to elevene forstår seg på at unge er lei av å ikke bli
hørt.
– Ja, og politikere hører kanskje ikke
akkurat så mye på ungdom. Det er vanskelig å slippe til når du er unge, rett og
slett, sier Olsen.
Han forsetter med å si at han tror de eldre i politikken
ofte tror mer på seg selv, og de voksne. De unge sin stemme blir da skjøvet til
siden.
Elevene mener at skolen gir god undervisning om klima- og
miljø. De forteller at de også opplever at mange bedrifter i Kongsvinger gjør
aktive valg som er bærekraftig.
– Det er en dugnad
De to ungdommene mener det er viktig å ikke glemme det er
viktig å ta gode valg som enkeltperson også. Det er viktig å tenke at hvis
flere gjør samme valget, så begynner endringen. Alle må være med på det.
– Det er en dugnad, rett og slett. Alle må bære
sitt lass, sier Moen.
For å engasjere ungdommen igjen, tror de at å vekke
følelser er essensielt. Mange unge forstår seg heller ikke på konsekvensene,
mener de.
Det ble holdt avstemning om hvem som hadde best stand.Foto: Marie Thue Humborstad
Begge to tror at kilma bevegelsen har mistet litt av sin
påvirkningskraft. Det som fikk store overskrifter på 2000-tallet, er blitt for
normalt. Mediene og skolen har gjort publikum litt «mett» på klima- og miljø.
Sosiale medier er viktig
Hør 8. klassingene Mathias Linna Føien (13) og Ola Rudolfsen Sørlie (13) sine tanker om miljø:
TikTok og Instagram er svært populært blant unge, hvor de også
kan se videoer far verden rundt. Man kan da få et innblikk i steder som er
rammet av miljøkatastrofer. Moen og Olsen tror unge har godt av å se de dramatiske
bildene og videoene fra steder rammet av slike tragedier.
For ungdommen leser ofte ikke nettaviser, så det å følge med
på siste nytt er ikke alltid enkelt. Men de to elevene skryter av mediene som
har kommet seg på TikTok og Instagram. Korte og konkrete videoer treffer bra,
og de føler det er lettere å følge med.
På TikTok er det ofte mange kjendiser og influensers som påvirker
de unge mest. 16-åringene sier at de sjeldent ser profiler snakke om miljø- og
klima, og syntes det bør legges mer vekt på dem til å fronte bærekraftige
livsstiler.
– Men det er ikke alle som er interessert i det
heller. Og hvordan skal de trekke til seg seere ved å snakke om klima- og
miljø? Det er nok ikke det som treffer flest, reflekterer Moen.
Engasjere de unge med den problematiske moteindustrien
En av de andre gruppene på messa valgte temaet de tenkte
kunne engasjere de unge mest. På deres stand ble det informert om hvor mye
moteindustrien påvirker miljøet.
Theo Hole Haglund (16), Anja Sophie Hoffmann (16), Ludvik
Arnesen Kalland (16) og Alette Snapa (16) tror ungdom lettere kan ta aktive
valg med klærene sine. Mat og transport er ofte vanskligere å gjøre noe med når
man bor hjemme med familien.
– Det er mange som føler på klespress, og her i
Norge blir problemene som moteindustrien lager langt unna, sier Snapa.
Theo Hole Haglund (16) (f.v.), Ludvik Arnesen Kalland (16), Anja Sophie Hoffmann (16) og Alette Snapa (16) lot folk som svarte riktig på spørsmål om temaet deres kaste krem på dem i maskoten "fløtepus".Foto: Marie Thue Humborstad
De sier at man kan redde mye miljø ved gjenbruk og å ta vare
på klærne sine. De trekker frem appen Tise som et godt sted å handle miljøvennlig.
De tror unge ofte sliter med å engasjere seg, hvis temaet
blir for komplisert. Her er løsningen å forenkle formuleringene, for å
engasjere det unge publikumet også.
Samme som den førstnevnte gruppa, så tror de at å vekke
følelser er viktig. Selv har de med flere skumle fakta om hvor mye
moteindustrien tærer på miljøet.
– Vi har fått mange «Oj, det visste jeg ikke.»
reaksjoner. Og det var jo meningen også, sier Hoffmann.