– Politikere hører ikke så mye på ungdom

Klima-engasjementet blant unge synker, ifølge en rapport fra Opinion. I 2020 svarte 47 prosent av de unge at de støttet og var engasjert i spørsmål om miljøvern og klima. I 2023 har det falt ned til 31 prosent.

For kilma står fortsatt sentralt, da det ble satt ny varmerekord i januar, for andre år på rad.

Det har også stått sentralt for elevene på Øvrebyen videregåendeskole. Denne uken holdt de Bærekraft-messe på Kongsvinger ungdomsskole (KUSK). De fikk tre dager på seg å lage en stand om et miljøproblem de skulle presentere, hvor medelever og ungdomsskole elever kom innom.

Vanskelig å tenke fremover

En av gruppen besto av Henrik Rambøl (16), Oskar Wang (16), Ole Herman Vårdal Olsen (16), Tina Moen (16) og Filippa Lindgren (16). De hadde om ulike energikilder, og hva som egner seg for Kongsvinger.

Olsen og Moen syntes det er vanskelig å finne tid til å engasjere seg, og tror dette er en av grunnene til at prosenten går ned.

– Vi er blitt mer avhengig av telefon, og blir nok mer opphengt av andre ting. Ofte ting som ikke har med klima å gjøre akkurat nå, forteller Moen.

For Olsen er det vanskelig å tenke fremover, og at man er mer fokusert på det som skjer akkurat nå.

– Det blir nok noen endringer i løpet av min levetid, men ikke så store at jeg må ta aktive valg i hverdagen. Jeg er ganske dårlig til å tenke på fremtidige barnebarn og de neste generasjonene, sier Olsen.

Det blir vist til at de unge føler at de ikke blir hørt, og sitter med en følelse av apati. Unge har dermed gått over til et passivt engasjement, hvor klimabevisste valg blir gjort i privaten.

Hører ikke mye på ungdom

De to elevene forstår seg på at unge er lei av å ikke bli hørt.

– Ja, og politikere hører kanskje ikke akkurat så mye på ungdom. Det er vanskelig å slippe til når du er unge, rett og slett, sier Olsen.

Han forsetter med å si at han tror de eldre i politikken ofte tror mer på seg selv, og de voksne. De unge sin stemme blir da skjøvet til siden.

Elevene mener at skolen gir god undervisning om klima- og miljø. De forteller at de også opplever at mange bedrifter i Kongsvinger gjør aktive valg som er bærekraftig.

– Det er en dugnad

De to ungdommene mener det er viktig å ikke glemme det er viktig å ta gode valg som enkeltperson også. Det er viktig å tenke at hvis flere gjør samme valget, så begynner endringen. Alle må være med på det.

– Det er en dugnad, rett og slett. Alle må bære sitt lass, sier Moen.

For å engasjere ungdommen igjen, tror de at å vekke følelser er essensielt. Mange unge forstår seg heller ikke på konsekvensene, mener de.

Begge to tror at kilma bevegelsen har mistet litt av sin påvirkningskraft. Det som fikk store overskrifter på 2000-tallet, er blitt for normalt. Mediene og skolen har gjort publikum litt «mett» på klima- og miljø.

Sosiale medier er viktig

TikTok og Instagram er svært populært blant unge, hvor de også kan se videoer far verden rundt. Man kan da få et innblikk i steder som er rammet av miljøkatastrofer. Moen og Olsen tror unge har godt av å se de dramatiske bildene og videoene fra steder rammet av slike tragedier.

For ungdommen leser ofte ikke nettaviser, så det å følge med på siste nytt er ikke alltid enkelt. Men de to elevene skryter av mediene som har kommet seg på TikTok og Instagram. Korte og konkrete videoer treffer bra, og de føler det er lettere å følge med.

På TikTok er det ofte mange kjendiser og influensers som påvirker de unge mest. 16-åringene sier at de sjeldent ser profiler snakke om miljø- og klima, og syntes det bør legges mer vekt på dem til å fronte bærekraftige livsstiler.

– Men det er ikke alle som er interessert i det heller. Og hvordan skal de trekke til seg seere ved å snakke om klima- og miljø? Det er nok ikke det som treffer flest, reflekterer Moen.

Engasjere de unge med den problematiske moteindustrien

En av de andre gruppene på messa valgte temaet de tenkte kunne engasjere de unge mest. På deres stand ble det informert om hvor mye moteindustrien påvirker miljøet.

Theo Hole Haglund (16), Anja Sophie Hoffmann (16), Ludvik Arnesen Kalland (16) og Alette Snapa (16) tror ungdom lettere kan ta aktive valg med klærene sine. Mat og transport er ofte vanskligere å gjøre noe med når man bor hjemme med familien.

–  Det er mange som føler på klespress, og her i Norge blir problemene som moteindustrien lager langt unna, sier Snapa.

De sier at man kan redde mye miljø ved gjenbruk og å ta vare på klærne sine. De trekker frem appen Tise som et godt sted å handle miljøvennlig.

De tror unge ofte sliter med å engasjere seg, hvis temaet blir for komplisert. Her er løsningen å forenkle formuleringene, for å engasjere det unge publikumet også.

Samme som den førstnevnte gruppa, så tror de at å vekke følelser er viktig. Selv har de med flere skumle fakta om hvor mye moteindustrien tærer på miljøet.

– Vi har fått mange «Oj, det visste jeg ikke.» reaksjoner. Og det var jo meningen også, sier Hoffmann.