Kommentar

«Dette går bare ikke rundt»

Vi i Mitt Kongsvinger har som vedtatt strategi å forsøke og bidra til optimisme og tro på Kongsvingers framtid. Vi vil at byen og kommunen skal være et godt sted å leve, der vi som bor her trives og ser lyst på mulighetene. Men skal det lykkes må det dras i en retning. Skal vi komme oss videre må vi slutte å synse og bruke opp all energi på det som ikke skaper noen ting.

Vi må starte med å konstatere at slik det er nå går det ikke.

Denne byen går faktisk ikke rundt om vi fortsetter som vi holder på. Denne nettavisen er for tiden med på et stort nasjonalt journalistprosjekt. Et samarbeid der over 70 aviser og NRK jobber med å kartlegge landets bosetningsmønster. Med det verktøyet har Mitt Kongsvinger startet og vil fortsette å vise de reelle tallene for hvordan det står til hos oss.

Etter bare en uke og fortsatt i starten på dette, kan det enkelt konstateres at diagnosen for Kongsvinger er enkel å stille. Fortsetter vi som nå går denne kommunen ikke rundt om bare noen få år. Det er ikke nok med optimisme og tro på framtida om regnskapet viser noe helt annet.

Tall vi viser er skremmende lesning. Mens det i 1991 ble født 231 barn her, kom det i fjor 113 nye innbyggere til verden. Mens det i 1986 var 2694 innbyggere over 65 år her, er det tallet i år 4371 personer. Om 15 år vil hver 4.innbygger være over 67 år gamle. Altså 26,9 prosent av oss. Da skal altså 3 av 4 beboere ikke bare pleie og ta vare på oss, men også skaffe inntektene som skal drive dette lokalsamfunnet. På de samme femten årene viser tallene at de 3198 ungdommene under 18 år her vil være redusert til 2867 framtidshåp. Vi skal de neste dagene også vise at Kongsvinger skiller seg klart negativt ut som den eneste byen med tilsvarende avstand til Oslo, som ikke har vekst. Vi er rett og slett akterutseilt og bakpå.

Det er selvsagt ikke bare Mitt Kongsvinger som med tall kan vise at dette ikke fungerer. Senest denne uka ble Formannskapet orientert om kommunens økonomiske framtid. Økonomisjef Malin Westby Skoglund viste politikerne hvordan økonomien vil se ut de neste ti årene. Det ble en understrekning av behovet for at noe må skje. Et hyggelig stort reservefond gjør at det går rundt en stund, men ikke så lenge. De fatale bosettingstallene gjør at kommunen om fem år ikke lenger har noe overskudd. Da fører innbyggertallene til at rammetilskuddene og inntektene ikke lenger dekker utgiftene kommunen har. Kommunen vil ikke kunne håndtere økningen og behovet for pleie og omsorg. Tallene på økonomisjefens regneark viste at kommunen må ha 3500 nye innbyggere for å få dette til å være bærekraftig. For å være høflig og overbærende minnet den samme økonomisjefen om at det "ikke er et problem at det blir så mange eldre, problemet er at det blir så få barn."

Det er med dette som utgangspunkt vi må starte enhver debatt i denne byen nå. Ta inn over oss realitetene og alvoret, og ikke fornekte tallenes klare tale.

Det vi behøver er politikere som evner å stå opp og se litt lenger

Da blir det nesten ironisk og tragisk at den selvoppnevnte interessegruppa Positiv Byutvikling fredag bød inn til pressekonferanse for å lansere sitt alternative hotellforslag. De vil flytte hotellet i bakgården til Rådhus-Teatret. Sikkert like viktig er det å provosere fram og forlange nye konsekvensutredninger. Da oppnår de som aldri har noe økonomisk mulighet til å investere noe som helst, på nytt å få utsatt utviklingen. Vi trenger ingen nye utredninger nå. Det vi behøver er politikere som evner å stå opp og se litt lenger fram enn de endeløse småbyfightene om hver minste lille byflekk som noen mener må bevares slik det alltid har vært.

Nå er det på tide at vi slutter å fornekte tallenes tale, og bevise at vi faktisk ønsker å gjøre noe med det.

Hvis ikke får den siste gamlingen som går ta med seg nøkkelen og låse døra.

Powered by Labrador CMS