Karoline Aarksog og Cabron har jobbet tett sammen de siste månedene. Resultatene viser at de har et godt samarbeid.

Hun tok ansvaret da faren brått ble sendt på sykehus

En ulykke i familien førte til at Karoline Aarskog (22) måtte ta hånd
om alle hestene på stallen. Blant dem var millionhesten Cabron.

Publisert Sist oppdatert

Hendene til Karoline er raske og erfarne når hun strammer en gjord, fester en grime eller gir en hest et vennlig klapp på halsen. Cabron puster og blåser varm luft ut i den kjølige stallgangen. 

Hun går bort til den store, røde hesten, og han lener hodet svakt mot hodet hennes – en ordløs tillitserklæring. Karoline smiler, og gir han et kyss på panna.

Det er tydelig at de kjenner hverandre godt, og at dette ikke bare er en sport for Karoline, men et samarbeid hvor tiden i stallen er like viktig som rundene på travbanen.

Cabron har startet i 40 løp i sin karriere. Han har plassert seg blant de tre første på 25 av startene.

– Cabron har en spesiell innstilling. Han har en spesiell råskap og vilje, han vil være først i mål.

Oppvokst på Brandval

Det har tatt tid for Karoline å finne ut at dette var livsstilen for henne. Helt siden hun ble født har foreldrene Severin og Linda Aarskog hatt hest på gården i Brandval. I 2002 kom hun til verden, og lillebror Stian kom raskt etter i 2004.

Selv om de to søsknene delte på en liten ponni da de var små, så ble ikke Karoline interessert i hest før senere i livet. Da hun vokste opp gikk hun på fotball, og ble med mamma Linda på hundeutstilling. Det har blitt mange turer. Både til skogs, fjells og på travbaner.

Karoline Aarskog Cabron foran stallen hjemme på Brandval.

Hun trivdes godt hjemme på gården, men Karoline slet med skolen. Hun har dysleksi, og etter ungdomskolen var hun lei. Men redningen kom i 2015, da kaldblodshesten Stumne Luna flyttet til familien Aarskog. Da ble Karoline bitt av basillen, og hest ble den store interessen.

– Da begynte ballen å rulle. Jeg tok lisens i 2019, og da begynte jeg å ri og kjøre travløp.

Som 15-åring valgte Karoline å gå naturbruk med fordypning i hest på Storsteigen videregåendeskole i Alvdal. Året etter ble det hest- og dyrefag. Hun tok så et år med påbygg, for å holde utdanningsmulighetene sine åpne.

Statistikk fra Det Norske Travselskap.

Færre lisensierte enn tidligere

Det finnes to ulike lisenser for de som driver med trav, profesjonell trenerlisens (A og B) og amatør trenerlisens. I følge Det Norske Travselskap har de per dags dato 2106 med aktiv lisens.

Blant kvinner og menn er tallene jevne, da det er 927 kvinner og 1179 menn. Det er tydelig at sporten sliter med vekst, da det er en del færre med lisens som er født mellom 1990 til 2009.

Man må også ha lisens til å kjøre eller ri i travløp. Man må enten ha amtør eller profesjonell kjøre - og montélisens. For å få lisens må man gjennom fysiske tester, oppfylle medisinske krav og ha fylt 16 år.

Hestene som la igjen dype spor

Stumne Luna var hesten som fikk Karoline interessert i travsporten.

Stumne Luna ble etter hvert ferdig i løpsbanen, og målet var å få henne drektig. Frøken Valhall kom til verden i 2022, og ble Stumne Lunas eneste avkom. Det ble funnet kreftsvulster i livmora til avlshoppa, så hun ble pensjonist.

 Men da hoppa sluttet å ha lyst til å dra på tur, skjønte Karoline at tiden var inne. Stumne Luna fikk sovne inn i mars 2023.

– Det var utrolig vondt, for hun var den som fikk meg interessert i hest. Samtidig var det helt greit. Hun skulle få slippe.

Karoline jobbet på travstallen til travtrener Bjørn Steinseth i to og et halvt år. Det var her hun traff Ulvenblesen. Det var den neste hesten som skulle kapre hjertet hennes. Karoline var i militæret en kort periode, og da hun kom tilbake til stallen hun jobbet for, kom Ulvenblesen tilbake samtidig. Da følte hun at skjebnen brakte de tilbake til hverandre.

Ulvenblesen fikk ikke lange tiden på travbanen med Karoline, men mye kos og kjærlighet ble det masse av.

– Ulvenblesen ble skadet, og da skulle han bli solgt. Da tenkte jeg at jeg kanskje skulle funnet på noe annet jeg også.

Karoline var den som fikk ansvar for å lage salgsannonsen, men det tok ikke lang tid før hun ringte sjefen. Hun skulle kjøpe Ulvenblesen. 

Han kom seg etter skaden, og Karoline fikk han til start. Dessverre ble han skadet igjen, og Karoline ville ikke at det skulle bli en ond sirkel med skade og opptrening. Han fikk slippe i september 2024.

– Stumne Luna og Ulvenblesen skilte seg ut med utstrålingen sin. Det var måten de så på meg når jeg kom for å stelle dem.

Søskenkjærligheten består

Lillebror Stian hjelper ofte til når familien er på travkjøring, men interessen for hest er ikke like sterk hos han. Selv er han agronom, og trives godt bak et traktorratt eller i fjøset. Selv om søskenkjærligheten har bydd på mye juling begge veier i oppveksten, roser han storesøsteren.

– Karoline er veldig omsorgsfull, og er flink til å tenke på de rundt seg. Hun er flink til å hjelpe til, og å lære seg nye ting.

Stian er ikke klistra til TV-en når familien er på trav, men han ser på klipp av både hestene og søsterens prestasjoner på bana. Han syntes det er stas å se når søsteren mestrer kunsten, da mye må klaffe for at det skal gå veien i travsporten.

 Etter å ha jobbet på travstall, så bestemte Karoline seg så for å flytte hjem og finne en jobb med en sikrere inntekt. Nå jobber hun som hjemmehjelp i hjemmebasert tjeneste.

Selv om Stian og Karoline Aarskog begge har blitt voksne, så er de ofte hjemme og spiser middag sammen med familien.

– Jeg er veldig heldig at jeg får ha hest og bo hjemme hos foreldrene mine. Det er pappa som fôrer tidlig, og da kan jeg fokusere på meg selv og komme meg på jobb på morgenen.

– Familien er et team

Familien er veldig viktig for Karoline, og hun sier at de er et team. Både hun, foreldrene og lillebror Stian bidrar til å holde gården og hestene på stell. Men Karoline ble brått ansvarlig for hestene alene da faren Severin kuttet av seg tommelen oktober 2024.

Hun var der når ulykken skjedde, og måtte kjøre faren sin på sykehuset. Han fikk sydd tommelen på igjen, men Karoline sto alene med trening og stell av hestene helt til desember. De ti første dagene var de tyngste.

Selv om det var mange prøvelser og utfordringer når Karoline alene tok hånd om travhestene, så har det styrket samarbeidet innat i familien. 

Nå har Karoline fått slippe mer til, og får være mer involvert i både trening, skoing og på travbanen.

Hør Karoline fortelle om tiden etter ulykken:

I januar kom også Karolines største høydepunkt i karrieren. Da fikk hun ri Cabron selv på Svergies største travbane, Solvalla. 

Der tok de en overlegen seier sammen, og den står som et sterkt bevis på arbeidet Karoline har lagt ned de siste månedene. Der sto mamma og pappa på sidelinja, og så Karoline og Cabron skyte over målstreken.

– Det er på den travbanen de største løpene kjøres, og det betydde så mye å kunne vinne der med Cabron. Det var litt av et rush, og man klarer ikke helt å kontrollere hva man sier eller gjør. Jeg var ganske høy på pæra da jeg passerte mål.

Når Karoline selv står på sidelinja, er energien den samme. Da Cabron vant på Bjerke i januar, så hadde ikke Karoline beina på bakken de første minuttene. 

Han var i godt selskap, og slo blant annet Stoletheshow, som har tjent 15 millioner i løpet av sin karriere. Cabron har tjent litt over 1 million.

Det har blitt mange familiebilder med store smil og bukett i hånda. Her er (f.v.) Linda, Severin og Karoline Aarkog med Cabron.

2025 ambisjonene

Med en pangstart på 2025, så har Karoline holdt Cabron og Come Queen i storform. Nå er pappa Severin tilbake, og familien har et tettere samarbeid enn noensinne. 

Fremtiden ser lys ut, da hun pusser opp et småbruk hun har tenkt å slå seg til ro på. Drømmen er å ha et par travere på beitet, og etter hvert finne noen å dele livet sitt med.

– Jeg håper jeg får konkurrere mer på travbanen i år, og at vi som team også presterer. Jeg håper å være litt blant de første på pallen, og at det blir et godt trav år. Så håper jeg at familien holder rundt hverandre. At vi er et team. Det er det jeg håper på.

Karoline har fått god hjelp av familien med å pusse opp småbruket. Lillebror Stian (f.v.), pappa Severin og mamma Linda stiller opp.
Powered by Labrador CMS