burst
burst

Hundens språk og kommunikasjon i en menneskelig verden

Hundens språk er et stort tema, og kan ikke på noen måte dekkes på en fullgod måte gjennom noen linjer i et leserinnlegg. Men, det er etter mitt skjønn, noe av det viktigste vi som hundeeiere kan lære oss. Hunder har et intrikat språk, like komplekst som vårt. Hundenes signaler brukes til kommunikasjon kontinuerlig, og settes sammen fortløpende, like naturlig som vi bygger setninger når vi skriver eller snakker.

Kort fortalt er hundenes språk i hovedsak nonverbalt, selv om bjeffing og andre lyder også hører inn under denne kategorien. Språket er internasjonalt, det vil si at hunder i Norge og hunder i Indonesia snakker samme språk. Urhunder har noen egne «dialekter», men har ingen problemer med å bli forstått.

Hundenes språk består av det vi kaller for dempende og avstandsøkende signaler, og de er fordelt på et 30 talls dempende og noen avstandsøkende. Hvordan vet vi at hundene kommuniserer på denne måten? Gjennom observasjon og studier har man kunnet fastslå denne formen for kommunikasjon, og den har siden blitt vitenskapelig bekreftet av seniorforsker Chiara Mariti ved Institutt for veterinærvitenskap i Pisa, Italia.

De uforklarlige hendelsene

«Angrepet kom som lyn fra klar himmel!», «Hunden bet uten forvarsel». Slike overskrifter dukker opp i media ved jevne mellomrom. Tragiske og triste overskrifter som egentlig forteller så mye mer enn akkurat hva du leser.

Jeg kan garantere – en hund angriper aldri uten forvarsel. Aldri.

Jeg kan garantere – en hund angriper aldri uten forvarsel. Aldri. Hunder er konfliktløsende dyr fra naturens side, og gjør alt hva de kan for å unngå konfrontasjoner.

Grunnen til at vi sier det vi sier, er enten at vi ikke kan hundens språk, og avslutter ikke før vi har gått over streken. Eller, vi har avlært hunden å kommunisere – vi har oversett hundens signaler så mye at den slutter å benytte språket sitt. Resultatet er at hunden føler at den ikke har noe annet valg enn å gjøre utfall for å få slutt på det den synes er ubehagelig.

Det er mange hunder som har fått lide for vår inkompetanse når det kommer til det å forstå hunder og hunders språk og de har betalt med den høyeste pris – livet.

Hva er hundens språk – slik egentlig – hva skal man se etter?

De vanligste dempende signalene som vi kan se etter er:

- Løfte pote - Slikke seg på nesen

- Gjespe - Vende hodet vekk

- Blunke - Se vekk/flytte øynene så man ser det hvite

- Vende siden til - Sette seg (gjerne med ryggen til)

- Gå unna - Legge ørene bakover

- Krype - Krumme ryggen

- Halen mellom bena - Legge seg

- Trekke pote opp - Stivne/Stirre

Avstandsøkende signaler:

- Knurre - Utagere

- Glefse - Bite

Signalene brukes kontinuerlig, men kan være vanskelig å se da de ofte brukes raskt og i kombinasjoner. Skal man lære hunders språk, begynn med de mest tydelige signalene og se i hvilke situasjoner de kommer. For eksempel en hund som skal ut på tur, skjelver av forventning og gjesper. Den gjesper ikke fordi den er trøtt, men for å dempe seg selv.

Slikke seg på snuten eller løfte poten er andre tegn som signaliserer til omverdenen om å ta det mer med ro. Se etter dette hos din hund og se hvilke situasjoner signalet kom. I møte med en annen hund eller menneske? Når du kom litt for brått på? På benken hos veterinæren? Hva skjer når du forsøker å ta bilde eller filme hunden? Den vender ofte hodet vekk, den synes det er ubehagelig.

Avl har ødelagt mye

Selektiv avl har gitt mange forskjellige raser og utseende. Vi snakker om hunder med masse pels, «overflødig hud» som legger seg i folder, hunder uten hale og ører som henger for å nevne noe. Hvordan skal en hund kommunisere godt om pels eller hud dekker øyne og ører? Eller hvilke signaler sender en hund som ikke har hale? Hvordan skal en bulldog vise tenner når leppene henger langt på undersiden av kjeven?

Hvordan vil andre hunder reagere i møte med hunder, som gjennom avl, har blitt fratatt muligheten for å kommunisere godt? Hunder som ikke får kommunisert godt blir nødt til å «snakke høyere» for å bli hørt. Mottaker vil da ofte respondere med å svare like høyt. Dette er noe av grunnen til at hunder kan oppfattes som «rasistiske» - altså reagere annerledes på enkelte raser enn andre.

Kommunikasjon i det daglige liv

Som sagt, signalene kan være vanskelig å oppfatte, men de er der og brukes hele tiden. Jeg tenker derfor at det er lettere for oss mennesker å lære seg disse enn det er for hundene å lære seg vårt språk.

En undersøkelse gjort i en barnehage i England, avslørte at barn oppfattet en hund som viste tenner som en vennlig hund – den smilte, slik vi mennesker ofte viser tennene når vi smiler. Om det er slik barn oppfatter hunder med blottede tenner er det kanskje ikke så rart at det blir alvorlige hendelser? Eller, hvordan oppfatter hunden oss, når vi smiler?

Har du tenkt over hva en hund egentlig kommuniserer om den gjør et utfall mot deg? Slikt oppstår ofte i hilsesituasjoner med usikre hunder. Hunden synes du er ubehagelig nær, gjør et tydelig utfall for å få deg på avstand. Hvordan reagerer vi? Ofte vender vi oss mot hunden (spesielt om den er liten og søt), lener oss forover, strekker ut hånden og sier: «Neimen? Er du så sinna du da? Jeg er ikke redd for deg, så bare slapp av». Det vi i virkeligheten gjør her, er å presse hunden til å «snakke høyere», slik at den blir hørt.

Likeledes, vil den som står i andre enden av båndet og holder hunden, forsterke hundens behov for å «snakke høyere» ved å stramme båndet og skjenne på den for «uakseptabel» oppførsel. Ved å stramme båndet, fjerner vi hundens mulighet til å komme seg unna situasjonen og angrep blir derfor det beste forsvar. Ved å skjenne på hunden, får hunden oppmerksomhet for sin oppførsel og all oppmerksomhet er bedre enn ingen. I hundens verden blir det derfor noe slikt som: «det var jammen godt jeg reagerte, for selv mor (eller far) reagerer, så da gjorde jeg rett». Hunden registrerer ikke at korreksjonen er rettet til seg.

Fordelen med å lære seg hundenes språk

Eksemplene over er jo ikke spesielt hyggelige, men de er en gjenkjennelig del av mange hundeeieres hverdag, og derfor relevante. Ved å lære deg å lese hunden din, kan du ligge i forkant og i stor grad unngå slike situasjoner.

Videre vil en god kommunikasjon mellom hund og eier føre til bedre relasjoner, hunden vil bruke sitt språk mer aktivt da den skjønner den blir forstått, noe som igjen medfører at du får en mer forutsigbar hund som du kan være trygg på og stole på. Fordelen det gir deg, er at du kan senke skuldrene og få en langt hyggeligere hverdag sammen med din beste venn.

Jeg tenker også det er viktig å huske på at hunders «logikk» ofte er stikk motsatt av vår, derfor eksempelet fra barnehagen i England. Men er vi klar over det, og villige til å lære oss mer om måten hunder kommuniserer på, vil vi hundeeiere få en langt triveligere hverdag – og ikke minst hundene.

Har du spørsmål om hundens språk, eller du har ønsker om andre tema du kunne tenke deg å få belyst, send meg gjerne en mail på aktivhund-gl@outlook.com

Powered by Labrador CMS