Middagen på hotellet var god,
jeg sov godt og hadde fast og fin avføring på morgenen, helt uten spor av blod.
Slikt skal man verdsette i min alder.
Det var samtidig det eneste
positive med turen til Ulsteinvik.
To baklengs på to langballer førte
til null poeng og en blytung hjemreise. Tap på bortebane, med påfølgende åtte
timers busstur, kan sende en trener ned i fotballens aller dypeste, mørkeste
brønn. Jeg ville gjort hva som helst for å slippe unna, men jeg satt på en buss
og det var ingen vei ut. Ingen lykkepille, ingen sovepille, ikke noe brennevin.
Bare meg og tapet. Og skammen.
Sjelden har Salomos ord fra
Det gamle testamentet vært mer treffende: “Den som graver en grav,
faller selv i den“.
Den grufulle scenen satt som
spikret i hjernen, den gnagde i sjelen. Ikke bare var frisparktrekket en fiasko
i seg selv. Det førte i tillegg til gult kort på Holmé og baklengs nummer to et
halvt minutt senere.
Jeg stirret opp på Strynefjellet
som tårnet seg over bussen. Skyene drev over toppene som gråhvite sørgeslør og
himmelen høyt der oppe var i ferd med å blekne. Gløden forsvant. Mørket tok
over.
Vi hadde tapt mot Hødd for
andre gang, stod med to poeng på fire kamper og hadde seks timer igjen i buss.
Og solen ga fullstendig faen.
En ubarmhjertig, altoverskyggende
smerte fylte hodet mitt og det er ved slike anledninger man kan begynne å
filosofere over livet. Over fotballen. Over meningen med alt.
Fotballen gir og fotballen
tar, det har vi alle erfart. Problemet er at den gir i små doser, mens den
grafser til seg med store, nådeløse klør. Livet som fotballtrener handler derfor
ofte om skuffelser og lidelse og et liv fullt av lange netter. Det er
realiteten, man slipper ikke unna. Spørsmålet er hvordan man står i motgang.
Det handler om karakter og personlighet.
Motstandsdyktighet. Det er det vi trenger nå. Lojalitet, kameratskap, humør,
disiplin.
Kvaliteten har vi, det fikk
vi bekreftet mot Lillestrøm. Og de fleste er i god form, det viste
Mapei-testen. Nå gjelder det å finne flyten igjen - få en seier, føle mestring,
øke selvtilliten. Men selvtillit kommer ikke av seg selv. Den må tilegnes.
Eller tilrøves.
Det vil uansett kreve et
offer.
Nå er tiden inne for et slikt
offer, gutter. Dere må være villige til å gjøre alt som kreves for det eneste
som teller. Seier.
Det er oss mot dem.
Kongsvinger mot Kristiansund. Tømmerhuggere mot fiskere.
Vi skal slå dem i duellene.
Vi skal slå dem inne i skogen. Vi skal slå dem i båtene om vi må.
Vi skal slå dem uansett.
Men jeg sier ikke at det blir
lett. Fiskere er tøffe de også.
Dette blir en kamp for
mannfolk.
Det er en tid for menn.
Vegard.
