Deling av Innlandet fører til bedre tjenester i Hedmark og Oppland

Ved å gjenopprette Hedmark og Oppland vil vi få mer penger til å bruke på videregående skoler, fylkesveger, kulturtilbud og næringsutvikling i hele Hedmark og Oppland. De borgerlige partiene argumenterer for at denne delingen vil gi mindre penger til disse formålene, og det er rett og slett feil.

La oss begynne med hvilke investeringer som vil kreves for å videreføre Innlandet fylkeskommune, og hvor mye penger som er planlagt å bruke på fylkeshuset på Hamar. Et flertall i fylkestinget, med Arbeiderpartiet og Høyre i spissen, vedtok i juni 2020 å gjennomføre en totalrehabilitering av fylkeshuset på Hamar. Dette har en kostnadsramme på 349 mill. kroner i denne økonomiplanperioden (2021-2024), og ble vedtatt mot fylkeskommunedirektøren sin innstilling i desember 2019.

Senterpartiet foreslo på sin side at eksisterende fylkeskommunale bygg fortsatt skal benyttes, dvs. fylkeshus 1 på Hamar og fylkeshuset på Lillehammer, samt Hedmark Trafikks lokaler, og at det ikke skulle leies andre lokaler. Vi foreslo å bevilge 30 mill. kr. på helt nødvendige tilpasninger av eksisterende fylkeskommunale bygg og mindre tiltak for å bidra til akseptable arbeidsforhold og trivsel.

Allerede her er det en differanse på 319 mill. kr. Det er mange meter med fylkesveg eller flere skoletilbud.

Det vil være en relativt liten kostnad ved å dele opp Innlandet. Denne har regjeringen sagt at de skal dekke. Dermed vil ikke selve delingen svekke tjenestene til folk i hverken Hedmark eller Oppland.

Så kommer vi til driften av fylkeskommunen. Det hevdes at Innlandet allerede har spart 100 millioner kroner på sammenslåingen. På den andre siden sier fylkeskommunedirektøren at innsparingen først vil komme i 2024-2025 og vil være på 60 millioner kroner. Sentraladministrasjonen og politisk virksomhet tas ned i denne perioden med 65 millioner kroner som en konsekvens av «stordriftsfordelene».

Samtidig sier fylkeskommunedirektøren at Innlandet er underfinansiert i forhold til overføringen av vegadministrasjonen og tilføring av noen ekstra oppgaver. Det er nettopp her poenget ligger. En underfinansiert regionreform tvinger Innlandet til å redusere driftsutgifter. Dette er ikke en rasjonalisering som gir bedre tjenester nær folk, men heller en nødvendig innsparing fordi Solberg-regjeringen sulteforet fylkeskommunene.

Hvilke ressurser fylkeskommunen har til å sikre tjenester nær folk i hele fylket, avgjøres av hvem som styrer. Regjeringen er klare på at en skal gå gjennom fylkeskommunenes inntektssystem, med mål om et likeverdig tjenestetilbud i hele landet. Fylkeskommunenes frie inntekter, som er midler som ikke er bundet opp til pålagte oppgaver, skal styrkes. Det skal utarbeides en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene sammen med fylkeskommunene.

Vi kan oppsummere det slik: Ved deling bruker vi flere hundre millioner mindre på et «nytt» fylkeshus. Vi har en regjering som tar kostnadene ved selve delingen og som vil styrke økonomien i alle fylkeskommuner, uavhengig av størrelse.

Dermed er det ingen tvil – om vi gjenoppretter Hedmark og Oppland vil disse fylkene få mer penger til drift av fylkeskommunale tjenester og investeringer i fylkene. Ikke mindre.